Tekst: Katrine Røed Meberg, generalsekretær i Gartnerforbundet.

Med våren kommer også jordbruksforhandlingene. I bakteppets vev flettes krig, klima, miljø, kostnads- og energiutfordringer sammen med behov for styrket selvforsyningsgrad, bedre kosthold og økt bærekraft.

Grøntnæringen har her en sentral rolle, og bidrar til bærekraft, selvforsyning og bedre folkehelse gjennom et sunnere kosthold. I tillegg, er grøntnæringen leverandører av blomster og prydplanter som vi vet, gir trivsel og glede.

Ambisjonene i satsingen «Grøntsektoren mot 2035» som ble lansert i mars 2020 står fast. Prosjekter og aktiviteter er igangsatt for å løfte forbruket med 75 % og øke norskandelen med 50%.  Det er høye mål, men vi vet at næringen har store utviklingsmuligheter. Norskandelen kan økes betydelig, og vi kan bidra til en forsterkning av selvforsyningsgraden. Våre innspill til årets jordbruksforhandlinger legger disse ambisjonene til grunn, og legger tydelige prioriteringer av tiltak som bidrar til lønnsomhet i norsk grøntnæring.

Grøntnæringen henter i all hovedsak ut inntektene fra markedet og er avhengig av initiativ som løfter etterspørselen etter norsk grønt.

Det er avgjørende å sikre at markedsvekst kommer på norske varer, og ikke på importen. For å kunne stå i en slik konkurransesituasjon er det flere faktorer som slår inn. Det må være økonomi i norsk produksjon og det må være kvaliteter og egenskaper i de norske varene som markedet og forbrukerne etterspør. Tollvernet er ikke en del av jordbruksavtalen, men må nevnes da det er veldig viktig for mange kulturer.

Ordninger og tilskudd over jordbruksavtalen må hegnes om da de legger føringer for både økonomi og utviklingsmuligheter.

En av de vanskeligste postene i år er trolig målpris. Målprisen er «mulighetsrommet» for prisuttak, men kan også bli til «luftpenger» dersom produsenten ikke klarer å ta ut prisen. Det er usikkerhet rundt hvordan forbrukermønsteret vil utvikle seg, men for å veide opp noe av de økte produksjonskostnadene mener vi at det trengs en økning på 12 % for grønnsaker og 80 øre pr kilo potet. I lys av svingninger og ustabilitet i markedet anbefales videreføring av øvre prisgrense på 20 %

Under ordninger med direkte inntektsvirkning for produsentene har NGF i år foreslått en trappetrinnsmodell for arealtilskudd der tilskuddet økes for areal opp til 300 daa. Bakgrunnen er å styrke små og mellomstore bedrifter spesifikt, men samtidig kommer ordningen alle bedrifter til gode, uavhengig størrelse. Og vi foreslår ikke noe tak.

Det er behov for betydelige investeringsmidler til grøntsektoren. Utvikling som bidrar til effektivisering, energi-, miljø- og klimatiltak og for å kunne utvide sesongen for norske varer krever store investeringer. Kjølelager, CA-lager, rehabilitering og nybygg av veksthus og, utprøving av ny teknologi og robotisering, forebygging av klimaskader i frilandsproduksjon, redusert energibruk, konvertering av energi i veksthus er prioriterte områder i vårt innspill. Ordninger for investeringsstøtte, forskning og utviklingstiltak er veldig viktig for å kunne nå ambisjonen om en dobling av norskandelen der blomster og prydplanter er med. I vårt innspill argumenterer vi for at det settes av, og øremerkes 300 millioner til IBU-midler (Midler til investering og utvikling) Taket bør heves til 5 millioner kroner.

Blomster og prydplanter må omtales i avtalen. Blomsterproduksjon i veksthus, veksthus uten klimastyring og planteskoleareal med karplanteplass har ingen støtteordninger som gir direkte inntektsvirkning. Disse produksjonene er viktige men faller lett utenfor statlige og kommunale ordninger da de ikke tydelig har forankring i jordbruksavtalen. Dette kan få ringvirkninger, og føre til svekket konkurransekraft ovenfor import. Ved å inkludere disse produsentene i ordninger for produksjonsstøtte og/ eller støtte virksomheten i Opplysningskontoret for Blomster og Planter (OBP), tydeliggjøres at sektoren er en viktig del av landbruket.

Landbruket har inngått en klimaavtale med staten. Norsk Gartnerforbund har en sentral rolle i energi- og klimaarbeidet, for videre omstilling innen energibruk, spesielt i veksthus. NGF har lang erfaring med rådgivning og sammen med produsentene har vi oppnådd svært gode resultater. Men vi er ikke i mål og, vi kan ikke hvile på våre laurbær. I NGFs energistrategi, og Landbrukets klimaavtale har vi fortsatt en stor jobb å gjøre for å bidra til redusert utslipp parallelt med at produksjonen økes. Finansieringen av NGFs energi- og klimarådgivning bør derfor økes for å styrke arbeidet. Det er også et stort behov for bedre faktagrunnlag og talldokumentasjon.

Mange innspill. NGFs innspill omfatter en hel rekke ordninger av relevans for grøntsektoren, og bare noen er nevnt her.  Dette blir et spennende og viktig oppgjør, og avtalen legger premisser for kommende produksjonsperiode.

Vi skal presse på for at grøntsektoren får den oppmerksomhet og ordninger som den bør!

Norsk Gartnerforbund har satt opp følgende prioriterte områder i årets jordbruksforhandlinger: 

• NGFs energi- og klimaarbeid for veksthus må bevilges med 2,5 mill. kr
• OBP må få finansiert markedsføring av norske blomster og planter med 1,5 mill. kr
• Målprisen må økes med 12 % og 0,80 kr/kg for potet
• Det settes av 300 mill. kroner i nye midler til IBU-midler øremerket for grøntnæringen (inkludert blomster og planteskoler), for å underbygge regjeringens satsing på grøntnæringen og for å møte regjeringens klimamål
• Blomster/prydplanter – og alt planteskoleareal må få arealtilskudd og likestilles med resten av jordbruket, uavhengig av produksjonsmetode
• Arealtilskudd for grønnsaker må ha trappetrinnsmodell for å styrke små og mellomstore jordbruksforetak