Vi har fått en ny flertallsregjering med Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti. Torsdag 17 januar offentliggjorde partiene at de var enige om å danne ny regjering og la fram regjeringserklæringen.

Granavold-plattformen bygger landbrukspolitikken på de viktige hovedpillarene i landbruket: Et velfungerende importvern, samvirkebaserte markedsordninger, forhandlingsinstituttet med årlige jordbruksoppgjør, og en eiendomspolitikk for å sikre den selveiende bonden.

Plattformen slår fast viktige hovedgrep som importvern og markedsregulering.

-Regjeringen baserer sin landbrukspolitikk på en klar forståelse av at bonden er selvstendig næringsdrivende. Regjeringen vil heve inntektsnivået, eller tette gapet,  og det er viktig for utvikling, forutsigbarhet og rekruttering, sier generalsekretær Katrine Røed Meberg i NGF.

Viktige rammebetingelser som opprettholdelsen av et velfungerende tollvernet, jordvern og investeringsmuligheter er andre områder som er av stor betydning.

-Den nye plattformen baseres mye på den tidligere vedtatte politikken for landbruket og viderefører de viktigste virkemidlene i norsk landbrukspolitikk.

-Regjeringens politikk har tydelige klimaambisjoner og utfordrer også vår næring til ytterligere innsats for klimakutt. I den sammenheng er det da positivt at regjeringen vil utvikle et mer effektivt og koordinert virkemiddelapparat på klimaområdet der viktige virkemidler som Innovasjon Norge, Forskningsrådets klimateknologiprogrammer og Enova sees i sammenheng.

Savner engasjement

Regjeringen vil styrke FOU med tanke på utvikling av plantesorter og dyreegenskaper som er godt tilpasset fremtidige klimakrav og endrede produksjonsforhold.

-Vi savner imidlertid et større engasjement for tiltak for hvordan landbruket kan rustes opp og en plan for å møte uforutsigbare klimaforhold som vi har sett eksempel på de sener tid med tørke i vekstsesong og enorme nedbørsmengder i innhøstingssesong med store svingninger fra år til år, sier Meberg.

-Det er i dag store ambisjoner om å styrke norsk grøntproduksjon, og vi synes at politikken som er utmeislet i for liten grad speiler denne ambisjonen. Grøntnæringen, og hele landbruket for øvrig, er særdeles viktig for hele samfunnet vårt, og her er et stort potensiale dersom regjeringen legger til rette for dette.

Regjeringen må sikre og styrke landbruket med dets mangfold med små og store gårder rundt om i landet med ulike produksjoner. Betydningen av et levende og bærekraftig landbruk er stor: matforsyning, verdiskaping, arbeidsplasser, bosetting, areal og ressursforvaltning.

-Mye er bra i plattformen, men forutsetningene må være langsiktighet, forutsigbarhet og med en klar vilje for en helhetlig støtte og virkemiddelapparat for å styrke landbruket. Nå er vi avventende til regjeringsplattformen og særlig inntil regjeringskabalen er klar.

Her er noen av hovedpunktene som berører jordbruket i den nye regjeringserklæringa.

Regjeringen vil:

• Sikre et velfungerende importvern og politisk handlingsrom for å ivareta norsk matproduksjon i bilaterale og multilaterale forhandlinger.
• Videreføre produsentenes ansvar for markedsbalanseringen der produsentsamvirkene står for markedsbalanseringen. Samvirkenes tildelte markedsregulatorrolle må ikke være konkurransevridende for noen. Omsetningsrådets funksjon og sammensetning videreføres.
• Vurdere verktøyene for markedsbalansering i dialog med landbrukets organisasjoner i de årlige jordbruksoppgjørene.
• Gi bonden større næringsfrihet.
• Arbeide for at næringsutøverne i alle produksjoner og på alle typer bruk skal ha reell mulighet til inntektsutvikling på linje med andre i samfunnet. For å sikre rekruttering og inntektsmuligheter for dem som bruker hele eller mesteparten av arbeidskraften sin i næringen, er det viktig å redusere inntektsgapet mellom jordbruket og andre i samfunnet. En bærekraftig kostnadsutvikling, god markedstilpasning og produktivitetsutvikling vil være en forutsetning for inntektsutviklingen. Målet er at inntekter for bonden i størst mulig grad hentes fra markedet.
• Føre en landbrukspolitikk med utgangspunkt i at bønder er selvstendig næringsdrivende med muligheter og ansvar for å utvikle foretaket sitt til en lønnsom arbeidsplass med et trygt arbeidsmiljø og attraktive levekår.
• Gjennomføre flere forenklinger som reduserer byråkratiet og gjør bondens hverdag enklere.
• Sikre et landbruk over hele landet, og styrke arbeidsdelingen i norsk jordbruk slik at arealer til korn- og grøntproduksjon opprettholdes, mens tyngden av den gressbaserte husdyrproduksjonen blir liggende i distriktene.
• Konsesjonsgrensen for svin og fjørfe skal ikke settes høyere enn i dag, og skal bidra til å sikre geografisk spredt produksjon. Kvoteordningen for melk videreføres.
• Bruke jordbruksoppgjørene til å styrke grunnlaget for en variert bruksstruktur og en geografisk produksjonsfordeling som sikrer produksjonsgrunnlaget i hele landet. Dagens tilskuddsprofil innebærer en nedtrapping i husdyrtilskuddene ved økt driftsomfang, og det er naturlig at denne nedtrappingen holdes på dagens nivå for å bidra til at produksjon utover et visst driftsomfang baseres på markedsinntektene.
• Legge til rette for en velfungerende varekjede for mat med effektiv konkurranse i alle ledd, både i matindustrien og handelen.
• Innføre lov om god handelsskikk med tilsyn som innehar selvstendig beslutningskompetanse i løpet av 2020.
• Fortsette satsingen på lokal mat og drikke, og forenkle regelverket for foredling på eget bruk.
• Styrke den selveiende bonden ved praktisering av jord- og konsesjonsloven. Det vil ikke bli gjennomført ytterligere liberalisering i jord- og konsesjonslovgivningen, og regjeringen vil videreføre bo- og driveplikten for å sikre at matjorda brukes til matproduksjon.
• Vurdere innrettingen på kapitaltilgangen og investeringsvirkemidlene for alle bruksstørrelser gjennom Innovasjon Norge for å bidra til fornying av driftsbygninger og rekruttering.
• Følge opp jordvernstrategien. Stortingets vedtatte jordvernmål skal nås, og deretter vil regjeringen vurdere
• Stimulere til økologisk produksjon som er etterspurt i markedet.
• Legge til rette for urbant landbruk.
• Styrke landbruksutdanningen og iverksette kompetanserettede tiltak for å stimulere til rekruttering i næringene.
• Ha en næringspolitikk som legger til rette for en effektiv og lønnsom næringsmiddelindustri, der konkurransen blir ivaretatt.
• Utrede nytteeffekten av opplysningskontorene, og om aktivitet, ressursbruk og organisering er målrettet for å løse dagens opplysningsbehov.
• Forsterke satsingen på god dyrevelferd, herunder gradvis innføring av dyrepoliti i alle landets fylker.
• Styrke FOU med tanke på utvikling av plantesorter og dyreegenskaper som er godt tilpasset fremtidige klimakrav og endrede produksjonsforhold. Sette ned et lovutvalg som kun har som formål å samle landbrukslovgivningen i færre og mer oversiktlige lover, men uten politikkendringer.
• Bedre miljøtilstanden i jordbruket gjennom økt skjøtsel og istandsetting av kulturlandskap, naturmangfold og kulturminner.
• Videreføre arbeidet for å sikre norske forbrukere trygg mat gjennom godt regelverk og tilsyn langs hele produksjonskjeden.
• At Norge fortsatt skal være et foregangsland når det gjelder lite antibiotikabruk og lav forekomst av antibiotikaresistens i husdyrholdet. et nytt måltall for nedbygging av dyrket jord.
• Regjeringen vil stoppe neddyrking av myr og restaurere ødelagt myr
• Stanse planting av, og bekjempe spredningen av fremmede arter med høy eller svær høy økologisk risiko, og fjerne slike arter fra norsk natur
• Følge opp strategien for bier og andre pollinerende innsekter med konkrete tiltak

 

Fra plattformen om Jordbruk:

Jordbrukets viktigste samfunnsoppdrag er å produsere de mat- og fôrvarene som det er naturlig å produsere i Norge, og dekke mest mulig av innenlands etterspørsel og lønnsom eksport. Det sikrer også bosetting og ivaretakelse av kulturlandskapet. Regjeringen ønsker et aktivt og lønnsomt jordbruk over hele landet, med produksjoner og foretaksstrukturer som bygger på lokale jord-, beite-, skog- og utmarksareal. Et jordbruk der inntektsmuligheten også sikres for ulike bruksstørrelser, er en viktig forutsetning for å nå dette målet. Regjeringen vil, i dialog med landbrukets organisasjoner, utvikle strategier for bærekraftig matproduksjon som også bidrar til å nå mål på klima- og miljøområdet. Landbruket går gjennom en modernisering som vil fortsette, og som bidrar til landbruk i hele landet. Regjeringen vil legge grunnlaget for et livskraftig og fremtidsrettet jordbruk og reduserte kostnader gjennom den økonomiske politikken generelt, og mer direkte ved å bidra til investeringer og bruk av ny teknologi i matproduksjonen. Handlingsrommet for en særnorsk prisutvikling er begrenset, og det vil bli avgjørende at næringen har et bærekraftig kostnadsnivå.

Regjeringen vil videreføre avtaleinstituttet med årlige separate jordbruksoppgjør, og vurdere å fornye metodikken for å beregne pristap knyttet til markedsubalanse.

Regjeringen mener at et velfungerende og forutsigbart importvern for landbruksprodukter er en forutsetning for å kunne opprettholde et landbruk over hele landet og øke matproduksjonen. Regjeringen vil ta hensyn til de naturgitte konkurranseulempene for norsk landbruk. I bilaterale og multilaterale handelsforhandlinger vil regjeringen ivareta interessene til norsk jordbruk og et velfungerende importvern.

Lokal matproduksjon er viktig for fremtidens landbruk. Markedet for «lokalmat» og økologisk mat vokser, og økt forbrukerorientering kan gi landbruket flere ben å stå på. Regjeringen vil stimulere til større mangfold ved å øke satsingen på geografisk opprinnelsesmerking og spesialitetsmerking. Regjeringen vil også forenkle regelverket for foredling av mat på egen gård, under forutsetning av at helsemessig matvaretrygghet opprettholdes.

Landbruket er en viktig bidragsyter i det grønne skiftet, både gjennom binding av karbon og produksjon av fornybar, biobasert energi og drivstoff. Samtidig er reduserte klimagassutslipp fra landbruket helt nødvendig. Et bærekraftig jordbruk er en forutsetning for å sikre ressursene og miljøverdiene for fremtiden. Regjeringen vil føre en politikk som gir insentiver til mindre utslipp og nødvendige klimatiltak i landbruket. Regjeringen vil forhandle med partene i jordbruket om en frivillig og forpliktende klimaavtale for jordbruket», står det i regjeringserklæringa.