Generalsekretær i Norsk Gartnerforbund, Katrine Røed Meberg sier: «Vi er fornøyd med at det i forslaget til statsbudsjett for 2020 ligger føringer for en satsing på grøntnæringen gjennom blant annet forskning, innovasjon og kunnskapsutvikling. Dette har vi jobbet hardt for. For en konkurranseutsatt næring er det viktig at det foreslås en videreføring av avgiftsfritak på energi til bruk i veksthus. Næringen vår har over lang tid har hatt stort fokus på bærekraftig energibruk i veksthus og oppnådd store kutt i utslipp. Klimatiltak og bærekraft er viktig for oss, og vi vil jobbe videre med dette. Landbruket og staten har inngått en forpliktende klimaavtale og det vil kreves investeringer i den ønskede utviklingen. Det innebærer risiko å foreta store investeringer, og jeg skulle ønske at regjeringen hadde lagt til en skattefordelaktig fondsordning som ga produsentene større mulighet til å gjennomføre nye klima- og energitiltak.»

I regjeringens forslag til Statsbudsjett 2020 vil vi trekke frem disse punktene som berører gartneri- og hagebruksnæringen

• Satsing på forskning og teknologiutvikling som styrker klimavennlig og lønnsom grøntproduksjon.
• Videreføring av fritak for energiavgifter i veksthusnæringen.
• En økning i det generelle jordbruksfradraget fra 63 500 kroner til 90 000 kroner, og det maksimale fradraget fra 166 400 kroner til 190 400 kroner. Dette gir en samlet skattelette på om lag 80 millioner kroner for 2020.
• Bedre avskrivningsregler for frukt- og bærfelt. Kostnadene til planter og planting ved etablering av nye felt kan avskrives med henholdsvis 10% og 20% årlig. Denne endringen vil gi en skattelette på om lag 20 millioner kroner.
• Økning i Skattefunnordningen med 150 millioner kroner.
• Diverse tiltak over Jordbruksavtalen som styrker norsk grøntproduksjon og rekruttering.

Fra regjeringens omtale av budsjettet

Forslag til Statsbudsjett 2020 ble lagt frem i dag. Det innledes med at det går godt i norsk økonomi. Arbeidsledigheten er lav og det skapes nye jobber både i bygd og by. Dette bidrar til å skape et bærekraftig velferdssamfunn.
Regjeringen har i budsjettet for 2020 prioritert tiltak som følger opp Granavolden-plattformen, hvor det ble trukket opp fire hovedutfordringer for norsk økonomi: Bærekraftig velferdssamfunn, Offensiv klimapolitikk, Sosial bærekraft og muligheter for alle og Trygghet.

Hovedprioriteringene i budsjettforslaget for Landbruks- og matdepartementet

• Landbruk over hele landet
• Kompensasjons- og omstillingsordning for pelsdyroppdrettere
• Flytting av Veterinærinstituttet
• Forskning på klimatilpasset og lønnsom matproduksjon.

Budsjettforslaget legger til rette for en vesentlig bedring av økonomien i kornproduksjon og frukt- og grøntsektoren. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til forskning på klimatilpasset og lønnsom matproduksjon. I alt foreslår regjeringen å bruke 837 millioner til forskning, innovasjon og kunnskapsutvikling innen landbruket. Håpet er at ny kunnskap og tett kobling mellom forskning og næringsliv skal bidra til et mer lønnsomt og klimavennlig landbruk. Regjeringen mener bøndene må tenke nytt rundt driftsmetoder, og tror man vil trenge ny kunnskap om plante- og dyrehelse når klimaet endrer seg. De tror forskningen også kan være med på å utvide vekstsesongen for frukt, grønt og bær.

Som en del av jordbruksavtalen foreslås det over Landbrukets utviklingsfond flere nye tiltak i 2020 til landbruksbasert næringsutviklingsarbeid, som

• Nasjonale tilretteleggingsmidler innen næringsutvikling og kompetanseheving i landbruket.
• Inn på tunet-løftet som tjeneste- og næringskonsept.
• Landsdekkende mentorordning i regi av Norsk Landbruksrådgiving.
• Satsing på grøntsektoren med mål om å øke norskandelen, som en del av oppfølgingen etter jordbruksavtalen.
• Nasjonalt rekrutteringsprosjekt som vil legge til rette for økt rekruttering til naturbruksutdanningen, herunder landbruks- og gartnerutdanningen.
• Grøntsatsingen omfatter blant annet 74 millioner kroner til investeringer i grøntsektoren innenfor investerings- og bedriftsutviklingsordningen, 10 millioner kroner til forskning innenfor grøntsektoren og 4 millioner kroner per år i fem år til presisjonsjordbruk i praksis, som en del av jordbruksavtalen.
• Teknologiutvikling og investeringer prioriteres innenfor Verdiskapingsprogrammet for fornybar energi og teknologiutvikling i landbruket.
• Bevilgningene til Opplysningskontoret for frukt og grønt og Graminors frukt- og bærsenter på Njøs foreslås økt med henholdsvis 4 millioner kroner og 5 millioner kroner.

Jordbruksfradraget øker

En økning i jordbruksfradraget ble forhandlet framt under jordbruksforhandlingene i 2019. Budsjettforslaget øker det generelle fradraget fra 63 500 kroner til 90 000 kroner, og det maksimale fradraget fra 166 400 kroner til 190 400 kroner. Dette gir en samlet skattelette på om lag 80 millioner kr for 2020. Jordbruksfradrag gis til skattytere som har inntekt i form av gartneri og/eller hagebruk, og/eller har drevet bihold (honningproduksjon) og/eller pelsdyrhold som virksomhet, selv om virksomheten er drevet uten tilknytning til jordbruk, gartneri eller hagebruk.

Toll

Toll fastsettes av Stortinget for ett år av gangen. Det gis redusert toll på varer i henhold til internasjonale avtaler og tollreferansesystemet for utviklingsland (GSP). Det foreslås ingen endringer i tollsatsene for 2020.

Energiavgiftene: Energi i veksthus

Fritak for avgift på elektrisk kraft som leveres til veksthusnæringen videreføres.
Naturgass og LPG til veksthusnæringen er fritatt for CO2-avgift. Jordbrukets organisasjoner har deltatt i et partssammensatt arbeid der det overordnede målet var å inngå en politisk avtale om hvor mye næringen skal redusere sine utslipp frem mot 2030. I juni 2019 ble det inngått en klimaavtale mellom regjeringen og jordbruket. Dette er en intensjonsavtale om å arbeide for reduserte klimagassutslipp, økte opptak av karbon fra jordbruket. Det er satt et mål om at utslippene skal reduseres med 5 millioner tonn CO2-ekvivalenter for perioden 2021-2030. Det presiseres i avtalen at den ikke skal gi bindinger for fremtidig virkemiddelbruk, og avtalen er heller ikke juridisk bindende.

Avskrivinger for frukt og bærfelt

Det foreslås at kostnadene til planter og planting ved etablering av fruktfelt og bærfelt kan avskrives med henholdsvis 10% og 20% årlig. Denne endringen vil gi en skattelette på om lag 20 millioner kroner.

Skattefunn- ordning

Skattefunn-ordningen skal stimulere næringslivet til å investere enda mer i forskning og utvikling (FoU). Forslagene øker den årlige Skattefunnstøtten med 150 millioner kroner fra 2020. Samtidig foreslår regjeringen flere tiltak som gir bedre kontroll med ordningen. Regjeringen vil blant annet øke den maksimale timesatsen for egenutført FoU-arbeid fra 600 til 700 kroner. I tillegg foreslår regjeringen at det innføres en felles fradragssats uavhengig av bedriftsstørrelse, og en øvre grense for fradragsgrunnlaget på 25 millioner kroner for både egenutført og innkjøpt FoU.