Innspill til Klimaplan for 2021-2030. Meld. St. 13 (2020-2021)

Fra Norsk Gartnerforbund

 Vi takker for å få anledning til å komme med en uttalelse til denne viktige meldingen.

I Parisavtalen har Norge forpliktet seg til å redusere våre klimagassutslipp med minst 50 % fra 2019 til 2030. Dette er et stort og felles ansvar der vi alle må gjøre vårt for å bidra.

I Klimaavtalen som ble inngått i 2019 har landbruket og regjeringen forpliktet seg til å redusere utslippene og øke opptaket tilsvarende 5 millioner tonn CO2-ekvivalenter samlet i tiårsperioden 2021–2030.

Norsk grøntsektor står for en verdiskapning på om lag 5.8 mrd. kroner på produsentnivå, og er dermed tredje størst i landbruket nest etter kjøtt og melk. Produksjonen av grønnsaker, frukt, bær, poteter, trær, busker, stauder, urter og prydplanter til utendørs og innendørsbruk foregår over store deler av landet og er viktig sett i lys av klimamålene. Disse produksjoner fyller viktige roller for at vi skal nå flere av målsettingene innen norsk politikk, som god folkehelse, klima, økte økosystemtjenester og andre bærekraftsområder. I tillegg bidrar næringen til viktige dimensjoner og god mental helse for oss som mennesker ved matglede og kultur, samt positive omgivelser gjennom blomster og prydplanter i hus, hage og offentlig rom.

Vi vil med dette peke på noen områder i meldingen som berører norsk grøntproduksjon.

Et viktig tiltak i en fremtidig klimapolitikk vil være å styrke den norske produksjonen. Norge er i den unike posisjon at det ikke bare finnes omforent vilje til – men også muligheter til å tørre å satse på klimavennlige alternativer. Et arbeid som allerede er høyst pågående.

Grøntnæringen mottar lite, eller ingen, støtte over jordbruksavtalen, har lavt tollvern og møter sterk konkurranse fra importvarer i markedet. For å være foretrukket i markedet må varene være av en god kvalitet, produksjonen må være bærekraftig og prisen kan ikke være mye høyere enn importert vare.

Klima og andre bærekraftsområder er i fokus blant produsentene, og det jobbes for stadig å bli bedre. På noen områder kan vi vise til å være i en unik verdensledende situasjon sammenlignet med våre handelsland. Det omfattende arbeidet som er gjort innen veksthussektoren har gjennom omlegging og gode klimaløsninger resultert i at næringen har redusert sitt CO₂ -utslipp med 31% i perioden 2010 til 2018, (og 70 % mellom 1990 og 2018). CO₂-utslippet pr. m² veksthus er på 31 kg CO₂ (2018). Til sammenligning er de over dobbelt så store i Nederland, på 65 kg CO₂/m2 (2017).

Resirkulering, bioenergi, integrert plantevern, presisjonslandbruk er andre eksempler på tiltak som har fått en hel næring til dreie mot en stadig mer bærekraftig produksjon. Utvikling med ny teknologi, robotisering, mekanisering og automatisering foregår i stor grad i samarbeid med produsentene og vil kunne bidra i utviklingen.

Næringen har selv tatt initiativ for å strekke seg mot stadig bedre løsninger, men samtidig må visse forutsetninger legges til grunn.  En viktig forutsetning er at det finnes reelle og fullgode alternativer i omstillingsprosessen. Dersom det ikke gjør det, er det behov for tilrettelegging og aktiv FOU. Økonomiske virkemidler og insitamenter, som støtteordninger i IN og Enova er nødvendig for at investeringer og omlegging skal kunne gjennomføres. Grøntsatsingen gjennom BU-programmet hos IN er et godt eksempel på støtteordninger som gir betydelige omdreininger til en mer bærekraftig næring. Satsingen bør videreføres gjennom perioden 2021-2030. Det samme gjelder energirådgivingsprosjektet til NGF- som er en viktig grunn til at næringen har oppnådd så gode resultater på energieffektivisering, konvertering til fornybar energi og reduksjon i klimagassutslipp.

Konkurransevridning som svekker kortreist handel

Pålegg av skatter og avgifter, som for eksempel forslag om avgift på torv eller mineralgjødsel vil på den andre siden medføre svekket investeringskraft og kunne bety svekket utvikling i ønsket retning. Økte kostnader i produksjon kan som nevnt ikke legges på pris til kunde, da vil valget lett falle på billigere varer fra import. Det betyr konkurransevridning og vil med stor sannsynlighet føre til handels- og karbonlekkasje.

Med de avgiftsfritakene veksthusnæringen har i dag, gis næringen mulighet til å jobbe mot stadig høyere grad av fornybarhet gjennom en planlagt og ansvarsfull utvikling. Norsk veksthusnæring har gjennom konkret handling, og med gode resultater vist seg tilliten verdig. Høsten 2020 vedtok NGF sammen med næringen en ny Energi- og klimastrategi med svært høye ambisjoner for bærekraft frem mot 2030. Fritakene er fortsatt viktige slik at næringen økonomisk makter å omstille seg inntil reelle alternativer er tilgjengelige.

Det er positivt at meldingen innleder med at det er utslippene som skal kuttes, og ikke utviklingen. Hvis vi skal opprettholde norsk produksjon må vi se mange ulike aspekt i sammenheng og ikke isolere enkeltmål. Vi tror at vi best kan lykkes i det viktige klimaarbeidet ved positive insitament og at vi heier frem det beste i næringen gjennom samarbeid og god tilrettelegging. Det pågår nå et viktig og omfattende arbeid, med en satsing på grøntsektoren. Det regjeringsnedsatte utvalget som fremla sin rapport «Grøntsektoren mot 2035» satte bærekraft som en tydelig retning. Grøntsatsingen fortsetter, nå med næringen selv som initiativtaker. Forum for Norsk Grønt er opprettet og vil være et samlende og koordinerende organ i dette. Næringen bidrar til mange viktige samfunnstjenester, og er essensiell for viktige samfunnsmål og trender. Utvikling med ny teknologi, robotisering, mekanisering og automatisering vil kunne bidra i utviklingen. Vi ser muligheter innen bedre lagring av frukt og grønt, som igjen vil redusere matsvinn. I veksthus er ny kunnskap, om bla teknologi svært viktig for utvikling med tanke på effektivt lys og energi. Andre viktige områder er presisjonsvanning og gjødsling mv. En styrking av norsk planteskoleproduksjon (trær, busker og stauder) vil bidra til mindre CO₂ -utslipp og bedre matsikkerhet i form av mindre smittepress fra skadelige organismer fra andre land.

Norsk grøntnæring er med i den grønne omstillingen. Vi er en viktig medspiller.

Derfor er det også viktig at handlingsrommet legges til rette for utvikling som gir grunnlag for vekst i lys av klima- og bærekraftig virksomhet. Vi ønsker å formidle at norsk grøntnæring ikke må bli betraktet som en kortsiktig lettvint innsparingskilde i miljøspørsmål, men som en langsiktig investeringspartner i vårt fremtidige bærekraftsamfunn.