Innføringen av avgiften er nok en økonomisk belastning for grøntprodusentene som allerede står i en dyp økonomisk krise. Gartnerforbundet ber om møte med myndighetene.
Gartnerforbundet har i dag sendt brev til finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) og landbruksminister Borch (Sp) om å reversere eller utsette innføring av CO2-avgift i veksthusnæringen. Regjeringen ønsker fjerne fritaket for CO2-avgift på naturgass og LPG, og pålegge veksthusnæringen avgift i en trappetrinnsmodell frem mot 2026.
-Innføringen av denne avgiften kommer som nok en økonomisk belastning på en næring som allerede står i en dyp økonomisk krise, sier generalsekretær Katrine Røed Meberg.
Veksthusnæringen har over lang tid jobbet systematisk for å kutte CO2-utslipp ved omstilling av energibærere, klimastyring og smart energibruk. Næringen har kuttet CO2-utslippet med 70% siden 1990 og er nå 67% fornybare. Næringen har som mål å være 100% fornybare innen 2030.
For å nå målet må forutsetningene være til stede, og blant annet trenger bedriftene lønnsomhet for å kunne investere i nye løsninger og omstilling. Det vil også kreve at infrastrukturen, som at el-nett er tilstrekkelig utbygd, og at alternative energikilder faktisk finnes. Per i dag er situasjonen umoden, da nettet for elkraft ikke er utbygd og har kapasitet nok der behovet er, og det ikke finnes biogass i tilstrekkelig mengde, pris og kvalitet som kan ta over for naturgassen der den benyttes (i hovedsak Rogaland).
– Innføringen av CO2-avgift vil i praksis bety en ekstraordinær avgift til bedriftene uten at endringer kan skje, understreker Meberg.
Næringen trenger mer tid, og vi ber om at innføringen utsettes til infrastrukturen og teknologien tilsier at det er mulig å konvertere.
– Mange gartnere har store likviditetsproblemer av årsaker som beskrevet, og har ikke anledning til å ta inn den uforutsette ekstrakostnaden produksjonen i økte priser på produktene. Dersom de i tillegg pålegges en ny avgift nå, vil det svekke konkurransekraften ytterligere, redusere bedriftenes økonomiske muligheter til omstilling over tid, og føre redusert norsk produksjon og økt karbonlekkasje til utlandet i form av at varene blir erstattet med importerte varer.