16. mai ble det enighet mellom staten og jordbruket om jordbruksavtale for 2024-2025, med en ramme på over 3 milliarder kroner. Her kan du lese Norsk Gartnerforbund sine innspill i forkant, og hvordan vi vurderer avtalen.

Kort om prosessen: Jordbruket la fram sitt krav til årets jordbruksoppgjør 26. april , og staten la fram sitt tilbud den 6. mai. Den 8. mai meldte jordbruket at de ønsket å gå til forhandlinger, og disse pågikk fram til 16. mai hvor en inngått avtale ble lagt fram.

Det er alltid knyttet spenning til jordbruksforhandlingene og hva som blir prioritert. Norsk Gartnerforbund ba i forkant av jordbruksoppgjøret sine medlemmer om å komme med innspill på hva som burde prioriteres. Deretter jobbet grønnsaksutvalget fram et innspillsdokument som ble presentert både for staten, Norges Bondelag og Norsk Bonde- og småbrukarlag.

Jordbruksavtale for 2024-2025

Prosjektet «Det store norske grøntløftet», som er en oppfølging av rapporten «Grøntnæringen mot 2035» er den største satsingen på grønt i årets avtale.

Bilde av Morgan Andersson

Det er veldig bra at staten viser en klar satsing på grøntsektoren. Nå blir det viktig å samkjøre næringa og bruke midlene på en måte som også kommer produsentene til gode, sier Morgan Andersson, generalsekretær i Norsk Gartnerforbund.

Et av områdene vi spilte inn i forkant var økte tilskudd til Gartnerforbundet sin klima- og energirådgivning. Dette kom dessverre ikke med i årets avtale, selv om det var sårt tiltrengte midler som vi vet ville gitt gode resultater. Det som derimot kommer fram i avtalen er en en økning i midler til Klimasmart landbruk. Gartnerforbundet vil jobbe for at noe av disse midlene skal prioriteres til grøntsektoren. Vi har lang erfaring innen klima- og energirådgivning, og kan vise til svært gode resultater. Gartnerforbundet mener derfor at deler av midlene bør øremerkes grøntsektoren, og Gartnerforbundets arbeid med rådgivning.  Dette er svært viktig om vi skal kunne fortsette det gode arbeidet som er gjort så langt.

Veksthusnæringen er i dag 67 % fornybar, sammenlignbare tall fra Nederland viser at de ligger på 7 %. Skal målene i Landbrukets klimaplan nås er det svært viktig at veksthus er en del av satsingen.

Her kan du lese sluttprotokollen fra inngått avtale

Statens tilbud

26. april ble statens tilbud lagt fram, og heller ikke de hadde fått med blomster og planter i sitt dokument.

Det var vanskelig å se hvordan statens tilbud skulle bidra til å øke selvforsyningen, som de selv har satt seg som mål, når økningen i målpriser på 3 % ikke engang dekket kostnadsøkningen hos produsent, sa Andersson oppgitt.

Regjeringa sa selv at dette oppgjøret var en sterk satsing på klima og miljø, og da var det rett og slett skuffende at de ikke fant rom for å satse på den svært verdifulle klima- og energirådgivningen til Gartnerforbundet. Som et resultat av dette satte vi vår lit til at jordbruket ved Norges Bondelag og Norsk Bonde- og småbrukarlag skulle jobbe for å øke tilskuddet til klima- og energirådgivning som lå inne i kravet. Dette er et utrolig viktig arbeid som kan vise svært gode resultater, og som må prioriteres skal en kunne oppnå målene i landbrukets klimaplan.

Jordbrukets krav

Når jordbrukets krav ble lagt frem var vi i Gartnerforbundet glad for å se at de tok med seg vårt forslag om en økning i tilskudd til klima- og energirådgivning og foreslå at årlig bevilgning skulle endres fra 1 million til 2,5 millioner.

En slik økning er helt på sin plass i et arbeid som bare blir viktigere og viktigere, og som ikke har blitt inflasjonsjustert siden det startet opp i 2006, sier Morgan Andersson, generalsekretær i Norsk Gartnerforbund.

Dessverre registrerte vi også at blomster og planter ikke var en del av kravet. Verken gjennom støtte til Opplysningskontoret for blomster og planter, gjennom bærekraftsprosjektet eller i produsentregisteret med tilhørende arealtilskudd.

Her kan du lese jordbrukets krav