Fremmedartlisten ble lansert på konferansen «Fremmede organismer – risiko for natur, plante- og dyrehelse» som åpnet 5. juni. Metodikken bak utvalget er problematisk, hevder NGF.
Fremmedartlisten ble lansert på konferansen «Fremmede organismer – risiko for natur, plante- og dyrehelse» som åpnet 5. juni. Ny kunnskap og metode har ført til at flere arter har endret status i den nye Fremmedartslista til Artsdatabanken. Ekspertgruppen har behandlet 3140 arter.
Av disse er 1532 arter risikovurdert. Dette gjelder blant annet villvin, vrifuru og sølvløvetann. Se flere arter her.
Dette er Artsdatabankens tredje risikovurdering av fremmede arter i Norge. Forrige vurdering skjedde i 2012.
-Dette er en faktaliste over arter som opprinnelig ikke hører hjemme her og som er flyttet hit av mennesker, sier prosjektleder Lisbeth Gederaas i Artsdatabanken.
Problematisk metode
I et intervju med Adresseavisen påpeker generalsekretær NGF Katrine Røed Meberg svakheter ved metodikken som ligger bak vurderingene:
-Vi mener det er svakheter ved metodikken og opplever at det er helt umulig for folk flest, også blant myndigheter og politikere, å sette seg inn i den. Det betyr at den aksepteres uten at en forstår begrunnelsen for hvordan lista faktisk lages, sier hun.
Metodikken er også endret siden forrige gang det ble gjort en gjennomgang i 2012. – Det er problematisk, fortsetter Røed Meberg.
Alvorlig for planteskolene
-Det skaper uforutsigbarhet både for de som produserer busker og trær i Norge, og for de som skal bruke plantene både i anlegg og i private hager. Det kan se ut som om fem år er for korte intervaller.
-I verste fall kan norske planteskoler bli særdeles skadelidende, sier Meberg til dagens Adresseavisen.
-Vi håper inderlig at den nye Fremmedartlista ikke blir en repetisjon av Svartelista der folk begynner å bruke den som «ja eller nei»- liste. Erfaring viser at planter endrer kategori for hver gjennomgang Artsdatabanken har. Når noe tidligere sto på Svartelista og ble «ufarliggjort», var det uansett i folks hukommelse allerede listet som ikke brukbart. Det tar mange år å produsere et tre og det sier seg selv at med raske endringer så kan verken produsenter eller kunder i grøntnæringen henge med, understreker hun.