Kronikk, Nationen, Katrine Røed Meberg 26.03.2019:

Grøntsektoren produserer alt fra grønnsaker, frukt, bær, poteter til blomster, busker og trær. Næringen står for viktige leveranser til samfunnet og bidrar til matglede, hageglede, helse – og til å nå bærekraftsmål.

Politikerne har djerve målsettinger, og det er rom for å øke norsk grøntproduksjon, men vi må ha politikerne med oss. Vi vil ha en skikkelig satsing på de norske grønne produksjonene og utfordrer politikerne til å gjøre ord til handling.

For det må være handling bak målsettingene om økt satsing på norsk grøntproduksjon og økt forbruk av frukt og grønt. Gartnerforbundet har nettopp vært i møte med Landbruks- og matminister Olaug Bollestad hvor vi foreslår at det lages en egen stortingsmelding med fremtidig politikk for grøntsektoren. Vi mener at god gartnerpolitikk må synliggjøres for stortingsrepresentantene i form av en melding om vekst- i selveste næringen for vekster.

Det er mange gode grunner til at den norske grøntsektoren må prioriteres nå, – la meg i denne omgang fokusere på tre av dem:

For det første: Vi fyller regjeringens landbruksmål. Grøntsektoren har en sentral rolle i å oppfylle landbrukspolitiske mål som økt matsikkerhet, landbruk over hele landet, økt verdiskapning og et bærekraftig jordbruk.

Vårt marked skiller seg på mange måter fra øvrige markeder i norsk jordbruk- og matproduksjon. Vår sektor er den sektoren i landbruket som har størst importkonkurranse og vi har ingen form for mottaks- eller forsyningsplikt tilsvarende som det som finnes for kjøtt, melk og korn. Vi vet samtidig at det er et betydelig potensial for å øke produksjonene i samsvar med forbrukernes og myndighetenes ønsker.

For det andre: Vi oppfyller kravene om sunnere kosthold. Næringen har en viktig oppgave forbundet med mål om sunnere kosthold og trivsel. For å ta helseaspektet et hakk videre: Det er et politisk mål å øke forbruket med 20 prosent innen 2021, og for å si det som det er, vi har et godt stykke igjen.

Minimumsanbefalingen fra myndighetene er 500 gram grønnsaker, frukt, bær (der halvparten er grønnsaker) hver eneste dag. Nordmenn spiser i snitt 340 gram daglig. Viste du at samfunnskostnaden ved å konsumere mindre enn anbefalt mengde frukt og grønt, (5 om dagen) ble beregnet av Helsedirektoratet 2016 til å være 37,6 milliarder kroner.

Og, i tillegg har vi helseaspektet ved blomster, grønne planter, hager og parker – mentalt og fysisk. Tenk om regjeringen hadde fordelt noe av potten til forebyggende tiltak gjennom økt norsk produksjon og økt forbruk av grøntsektorens produkter.

Det tredje: Vi bidrar til nasjonale klima- og miljømål. Bærekraft står høyt på agendaen i den norske grøntproduksjonen. Med fokus på både miljø- og klimatiltak tas det mange initiativ. I veksthus produseres det klimavennlig og energieffektivt.

Vi kunne nettopp lese i Nationen at forskerne ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) stadfester at norsk helårsproduksjon av tomat og agurk er mer klimavennlig enn import. Til å beskytte mot skadelige insekter brukes biologiske metoder som nyttedyr i veksthus og ute på åkeren brukes mekanisk metoder for eksempel til ugressrensking. Resirkulering og nøyaktig mengder av gjødsel hindrer at næringsstoffer kommer på avveie. Produksjonsplanlegging er med å hindre overproduksjon. God produkthåndtering er med å hindre at mat blir til matavfall.

Gartnerne vil dyrke bærekraftig. Gartnerne vil dyrke innovativt. Men, gartnerne må også dyrke lønnsomt. Da trenger vi forutsigbare rammebetingelser og en tydelig politisk satsing.

Norske produsenter er stolte over sine produkter og det viktige bidrag vi yter til samfunnet. En langsiktig og offensiv strategi med trygg politisk forankring vil bety mye for å sikre at kommende generasjoner vil ta stafettpinnen med det samme positive pågangsmotet. Gartnerne trenger positive signaler om at det er vilje til satsing.

Vi vil ha Grøntløftet nå! Politikerne må legge til rette for at målsettingene kan nås.

De norske produsenter gjør dagen sunnere, gladere og grønnere for deg.