Planteimportører mangler kunnskap om regelverk og trusler mot norsk plantehelse, viser ny rapport fra Mattilsynet. - Kjøp norske blomster og planter. Da opprettholder vi en ren og frisk produksjon og reduserer risikoen for plantesykdommer og fremmede organismer, sier generalsekretær Katrine Røed Meberg.
Mange av plantene som importeres blir ikke godt nok kontrollert før de tas inn i landet, skriver Mattilsynet i en pressemelding.
Funnene ble gjort i et nasjonalt tilsynsprosjekt, der formålet var å sjekke om planteimportører etterlever importregelverket. I løpet av prosjektet, som ble gjennomført i 2017, ble det ført tilsyn med 265 importører av planter, potet og tre. Ved import av planter kan bakterier, virus, soppsykdommer og insekter, såkalte planteskadegjørere, følge med på lasset.
–Plantehelsen i Norge er god, men økt import øker også faren for alvorlige planteskadegjørere som kan true norsk plantehelse. Mange slike skadegjørere kan være vanskelige å oppdage på importtidspunktet, og da er det viktig at importørene, også de små, har gode systemer som hindrer innførsel av dette, sier Anne Kari Kroken, seniorinspektør i Mattilsynet.
Skadegjørere som kommer til landet med importerte planter og andre planteprodukter kan være vanskelig å bekjempe, og de kan gi store skader i norsk planteproduksjon eller i naturen, dersom de får etablere seg. De siste årene har det vært flere funn av alvorlige skadegjørere i Norge, og i mange av disse tilfellene vet vi at det har kommet til Norge med importerte planter.
Kjøp norsk
– Mattilsynets rapport er urovekkende. Vi er bekymret for at alvorlige skadegjørere som virus, sopp, bakterier og insekter skal følge med importerte planter og spre seg i norsk planteproduksjon og skape store vansker for norske gartnerier. Slike skadegjørere kan også gi store skader i skog, grøntanlegg og naturen dersom de etablerer og sprer seg, sier generalsekretær Katrine Røed Meberg i Norsk Gartnerforbund.
-Det er importøren som er ansvarlig for å sikre at de sendingene som importeres ikke har med karanteneskadegjørere, ulovlige planter eller planter som ikke er kontrollert.
Mattilsynets undersøkelse avdekker at importører av planter må øke sin kunnskap om aktuelt regelverk, karanteneskadegjørere, vertsplanter
og symptomer.
-Det produserer blomster og planter av god kvalitet i Norge og vi oppfordrer til å kjøpe norske blomster og planter i stedet for all importen. Slik opprettholder vi en nasjonal, ren og frisk produksjon samtidig som risikoen med innføring av alvorlige plantesykdommer og fremmede organismer reduseres.
Ikke god nok mottakskontroll
Mattilsynets funn viser at mange importører ikke gjennomfører en god nok kontroll av plantene de importerer. Importørene har generelt for liten kunnskap om de planteskadegjørerne som kan følge med importsendinger, og som kan føre til alvorlige konsekvenser for norsk plantehelse, både miljømessig og økonomisk.
• 68 prosent av importørene hadde ett eller flere brudd på regelverket.
• 58 prosent av importørene hadde mangler relatert til mottakskontroll.
• 25 prosent av importørene hadde mangler relatert til kompetanse.
• 4 prosent av importørene hadde mangler relatert til melderutiner.
Bakgrunnen for tilsynsprosjektet var at regelverket for import av planter og andre smittebærende emner ble revidert i 2016, og da ble også importørenes ansvar for å hindre introduksjon av alvorlige planteskadegjørere tydeliggjort.
–Til tross for at bransjen ble varslet om tilsynsprosjektet på forhånd, ble det avdekket mange brudd på regelverket, sier Kroken.
Bransjen har tatt tak
Erfaringene fra prosjektet er at bransjen lytter til Mattilsynets tilbakemeldinger, og ønsker å øke egen kompetanse om regelverk og skadegjørere. Importørene ble generelt mer bevisst sitt ansvar i løpet av prosjektperioden, og Mattilsynet opplever at mange importører har tatt tak for å etterleve de nye importbestemmelsene.
– For å sikre fortsatt god plantehelse, må importørene sørge for at de har kunnskap om regelverk, skadegjørere, vertplanter og symptomer. Vi har sett at flere har endret sine rutiner som følge av dette prosjektet, og det er bra, sier Anne Kari Kroken.