Møtet dreide seg rundt flere tema, men først og fremst om hva vi i Gartnerforbundet mener må til for å øke forbruket og produksjonen av norsk grønt. I vår presentasjon la vi vekt på hvilke muligheter som finnes innen næringen for å øke selvforsyningen, bidra til et sunnere kosthold, klimavennlig produksjon og ikke minst økt produksjon og verdiskaping i fastlands-Norge.

Felles mål

Næringen har satt seg et felles mål om hvor sektoren skal være i 2035 gjennom rapporten «Grøntsektoren mot 2035». Arbeidet med rapporten er blitt forsinket av naturlige årsaker, og nå viser nylige at utviklingen i forbruket av frukt og grønt går i motsatt retning av målet. Norsk Gartnerforbund mener derfor at det trengs en revitalisering av arbeidet gjennom felles, forpliktende plan med målbare mål og årlige statusmøter.

Med tilgang på de rette ressursene og god støtte fra regjeringen må dette arbeidet utvikles videre, understreket Arne Kristian Kolberg, generalsekretær i Norsk Gartnerforbund.

Ambisjonen er en vekst på 75 % for hele grøntsektoren, og 50 % på norskandelen.

Hvordan kommer vi i mål?

Norsk Gartnerforbund mener at det må opprettes et prosjekt med tilhørende midler over jordbruksavtalen for å lede og koordinere arbeidet med å oppnå målene i rapporten. Vi mener også at det må på plass forpliktende intensjonsavtaler mellom myndighetene og matbransjen om å løfte frem og øke forbruket av frukt, bær og grønt. Her kan det godt trekkes veksler på tilsvarende prosjekter som saltpartnerskapet (intensjonsavtalen for sunnere kosthold). Offentlige innkjøp er også et område det kan gjøres forbedringer på for å fremme bruken av norske landbruksprodukter, blomster, planter og trær.

Det er spesielt viktig med en god balanse mellom tilbud og etterspørsel, særlig for den enkelte produsents økonomi, fortalte Kolberg.

Vi var også innom tollvernet og viktigheten av å opprettholde det som vi har i dag, og samtidig se på mulighetene for overgang til prosenttoll der det er mulig og styrker produsentøkonomien. Kjedemakt var vi også innom, og påpekte at det allerede er signert en intensjonsavtale med de tre største aktørene i dagligvarehandelen. Det er helt avgjørende at en unngår at dagligvarekjedene bruker frukt og grønt for å hente inn marginer, og samtidig gjør at salget går ned fordi folk syns det blir for dyrt. Dette bidrar ikke til den norske folkehelsen!

Det ble også nevnt at det bør settes av felles kommunikasjonsmidler for å bidra til å løfte frem helsefordelene og styrke forbrukerpreferansene. I tillegg til nye dyrkingsformer for å kunne tilby et utvidet sortiment av norske grøntprodukter. Og selvsagt fokus på hvordan vi kan møte klimaendringer som kommer gjennom flomsikring, grøfting, vanningsanlegg eller andre tiltak.

Fortsatt ingen avklaring for veksthus og tuneller med skader

Vi benyttet også muligheten til en prat med statsråden om de store skadene som er kommet etter nyttårsværet på både veksthus og dyrkingstuneller. Han var oppgitt over at det er uklart hva som dekkes av forsikringen, og stilte spørsmål om hva som var bakgrunnen for det. Det var tydelig at statsråden tok saken på alvor og hadde forståelse for den store belastningen det er for de som er rammet. Her jobber vi fortsatt med å få avklaring fra forsikringsselskapene om hva som er dekket og ikke. Det er en fortvilt situasjon for produsentene som verken kan starte med rydding eller oppbygging inntil dette er avklart. Det er også spørsmål om hvilke følger denne saken kan få for satsingsmulighetene og fremtiden til norsk grøntproduksjon. Gartnerforbundet har ikke tenkt å slippe saken og jobber på for å finne løsninger for våre medlemmer.