Kjære nye Landbruks- og matminister. Jeg vet det er litt tidlig, men jeg tenkte allerede nå passe på å ønske deg hjertelig velkommen til ministerposten til høsten. Jeg vet ikke hvem du er eller hvilket parti du representerer, men jeg er ikke i tvil om at du endelig kommer å ta fatt på de ambisiøse målene som ble satt for grøntsektoren i 2020. Mål om å øke totalforbruket av grønt med 75% og øke norskandelen med 50% innen 2035. Men du kommer å få en del å styre med. Ikke minst venter en stor oppryddingsjobb fra en periode der det tilsynelatende var vanskelig å holde orden i sysakene.

Norge trenger sin produksjon av grønnsaker, frukt, bær, poteter, blomster, busker, trær, stauder og ferdigplen. Og, norsk produksjon må satses på for å ha en god fremtid. Kjære nye Landbruks- og matminister, jeg er helt sikker på at du har satt deg godt inn i landbrukspolitikken og er enig med meg i dette. Men grunnforutsetningen for at det skal bli en vekst i grønn produksjon etter at vi kan puste ut fra korona, er at det finnes noen som kan produsere. Hvis vi etter krisen står tilbake med en gruppe produsenter slått i konkurs eller med brukket rygg, hvem er det da som skal gjøre jobben?

Kjære nye Landbruks- og matminister. Jeg vet ikke om du følger med på alle tiltak og unntak som har blitt foretatt under krisen, og hva dette gjør med mennesker som allerede er under press. Men for hvert tiltak og unntak har det for produsentene blitt en berg- og dalbane der man kastes mellom håp og fortvilelse. Det gode har blitt det bestes fiende. Lettelsen var stor når grøntnæringen ble definert som samfunnskritisk. For det ga håp om å holde hjulene i gang. Men før man tok inn erfarne arbeidstakere fra andre land ble det sagt at en måtte prøve NAV. Hør med dem som er permittert. Produsenter gjorde dette, uten at det kunne fylle hverken antall hender eller erfaring. Men håpet om en tilnærmet normal sesong levde. Grøntnæringen var en samfunnskritisk næring. Det vil si helt til man plutselig bestemte at de som produserer «ikke spiselige planter» ikke skulle regnes som samfunnskritiske allikevel. Ordningen gjaldt ikke dem.

Det er ikke bare å slippe noen på avanserte jordbruksmaskiner, å la en tilfeldig person styre pottemaskinen eller ha ansvar for gjødsling og plantevern. Det handler ikke bare om at det kreves kunnskap og erfaring, det handler også om sikkerhet. Kjære nye Landbruks- og matminister, jeg vet at du vet hvor avansert landbruket har blitt, men jeg bare nevner det. Derfor tentes håpet igjen når vi fikk en «næringskritisk ordning for teknisk personell». Grønnsaksprodusentene fikk ikke søke på denne ettersom de allerede var definert som samfunnskritiske, men kanskje de andre nå hadde en mulighet. Ordningen viste seg å være et nåløye som så godt som ingen klarer å komme seg igjennom. Når det kom en ny unntaksordning «Personell med spesialisert kompetanse som er strengt nødvendig for å avverge driftsstans» tentes lyset igjen. Og sluknet like fort. For her må bedriften gå i konkurs innen den tilfeldig valgte datoen 31. juli hvis man skal få søke. I skrivende stund mangler produsenter av ikke spiselige planter alle muligheter å få ansatte hvis de ikke allerede er på plass. De kan ikke gjøre noe annet enn å stå å se på hvordan bedriften smuldrer og blomstene visner. For produsentene handler det om uopprettelige skader på sikt. De som kommer når du kjære nye Landbruks- og matminister blir minister og får dette på ditt bord. Litt av en arv å få.

Det har skjedd mye, også for de samfunnskritiske produsentene. Landbruksdirektoratet innførte en ordning med forhåndsgodkjennelse av arbeidskraft fra utlandet. Det var en stor lettelse. Inntil man satte restriksjoner på hvor mange som får komme inn per uke. Med eksponentiell vekst i både søknadskø og usikkerhet innfor sesongen, og arbeidsfolk som faktisk kvalifiserer under ordningen bevisst holdes tilbake. Det er heller ikke lov å søke inn arbeidstakere som ikke har vært i bedriften før, kun de gamle. Hvilket for så vidt ikke er et problem for det er jo ingenting man ønsker høyere enn å få inn nettopp dem. Bare det at disse igjen er mennesker som trenger å forsørge seg. Med den kompetansen de har fra norske bedrifter er de svært attraktive i land som ikke har våre strenge restriksjoner. Med den følge at de gradvis forsvinner i det trenerte søknadssystemet ovenfor. Og nye får man da ikke søke inn. Kjære nye Landbruks- og matminister, jeg tror ikke jeg trenger å utdype for at du skal forstå hvor fortvilt en produsent som er fanget i dette hamsterhjul føler seg.

Det er ikke politisk korrekt å etterstrebe ytterligere åpning ved grensen. Men kjære nye Landbruks- og matminister, jeg er sikker på at du føler på ditt ansvar for produsentene og er enig med meg i at vi må se det store bildet. At det er de som ikke kan reparere skaden om en uke eller to som trenger unntaksordninger nå. Og at det gjennomføres på en måte som gjør at de kompetente arbeidstakerne ikke forsvinner. Koronasikkert og smittevernforsvarlig selvfølgelig.

Kjære nye Landbruks- og matminister, som minister er du ansvarlig for Norges viktigste produsenter. Du bærer også det øverste ansvaret for mulighetene til vekst, bokstavelig og billedlig. Jeg er 100 % sikker på at du er enig med meg i alt jeg forteller deg. Bare så synd at vi ikke får tatt denne samtalen før til høsten. For det er nå akkurat i denne stund produsentene trenger din hjelp. Til høsten er det kanskje for sent.

Katrine Røed Meberg

Generalsekretær

Norsk Gartnerforbund