Kronikk i Stavanger Aftenblad. Skrevet av Katrine Røed Meberg, NGFs generalsekretær.

Produksjoner tuftet på kultur, historie, erfaring og kunnskap. Rogaland er kjent for sin grøntproduksjon og en sterk matkultur. Råvarene, det ferske, friske, av ypperste kvalitet. Ikke bare her, men i hele Norge trenger dem som sørger for dette. Men, for å få det til trengs arbeidskraft. Med stengte grenser står gartnerne slitne og rådløse tilbake uten nødvendig folk. Hvem skal høste det som er satt i bakken?

Brukket rygg

Jeg ønsker å se fremover med håp og forventer at kommende regjering tar fatt på målene som ble satt i 2020 om betydelig vekst i norsk grøntproduksjon mot 2035. Men, hvis Norge etter krisen står tilbake med en gruppe produsenter med brukket rygg, hvem er det da som skal gjøre jobben

Jeg vet ikke om politikerne fullt ut forstår hvilken psykisk belasting produsentene står i? For hvert tiltak og unntak gjennom våren har det blitt en berg- og dalbane der man kastes mellom håp og fortvilelse.

Lettelsen var stor da grøntnæringen i februar ble definert som samfunnskritisk. Fra politisk side ble produsentene oppmuntret til å plante som vanlig. Alt skulle gå bra. Men før man kunne ta inn erfarne arbeidstakere fra andre land skulle man prøve Nav. Produsentene prøver, men det er vanskelig. Nav gjør sitt beste, men de 4000 nordmennene som Nav-direktøren mener han kan trekke opp av lomma – vel, de finnes ikke. Hva gjør man da?

Det er ikke under en storbrann man omorganiserer brannvesenet.

Stengt grense

Grensevaktene gjorde sitt beste, men det var mye forvirring. Hvem skulle inn, og ikke? Og for produserer av blomster og prydplanter var grensen fullstendig stengt. Arbeid skulle utføres og oppgaver ivaretas, men av hvem? Man kan ikke sette en tilfeldig person til avanserte og farlige oppgaver. Det handler ikke bare om kunnskap, det handler også om menneskers sikkerhet.

Derfor tentes håpet da det kom en «næringskritisk ordning for teknisk personell». Ordningen er et nåløye som så godt som ingen klarer å komme seg igjennom. En ny unntaksordning «Personell med spesialisert kompetanse som er strengt nødvendig for å avverge driftsstans» tente lyset igjen og slukket det like fort. For hvis man ikke går i konkurs innen 31. juli så faller man utenfor.

For produsentene handler det om uopprettelige skader på sikt. Litt av en arv til vår kommende regjering. For matprodusentene ble det i april innført en søknadsordning for forhåndsgodkjennelse av arbeidskraft fra utlandet. Endelig forutsigbarhet. Nå kunne skuldrene senkes litt. Få uker senere ble det satt en begrensninger for hvor mange som får komme inn per uke. Hjertet i halsen igjen. Nye pressekonferanser om forsiktig gjenåpning. Kanskje landbruket skulle prioriteres? Kanskje man kunne puste ut nå? Men nei, ikke denne gangen heller.

Trenger medarbeidere nå

Grøntnæringen trenger medarbeidere nå. Debatten om mer norsk arbeidskraft i landbruket må vente. Det er ikke under en storbrann man omorganiserer brannvesenet. Næringen har mestret smittevern med glans. Ingen vil risikere smitte og sykdom, og bedriftene har ofte ekstra tiltak.

Jeg vet ikke hvem du er, men sier det likevel; kjære kommende landbruks- og matminister, du bærer ansvaret for mulighetene til grønn vekst, bokstavelig og billedlig. Det er så synd at vi ikke får tatt denne samtalen før til høsten. For det er nå produsentene trenger din hjelp.