Pollinerende insekter er ikke bare bier og humler (som også er en bie). Sommerfugler, fluer og biller gjør også en viktig jobb. Forskjellige planter har forskjellig utforming og trenger derfor hjelp av forskjellige typer av insekter. Noen planter krever insekter med lang tunge og noen krever de som er gode til å kravle rundt på blomsten. I Norge har mer enn 800 eller 22 % av alle truete eller nær truete arter en betydelig andel av sine bestander i dagens jordbrukslandskap eller i restene etter tidligere tiders jordbrukslandskap (Fjellstad m.fl. 2010). Det er kanskje derfor spesielt viktig å se på tiltak for de pollinerende insektene i slike områder. I dag snakkes det mye om begrepet «økologisk intensivering». Det betyr at man gjør tiltak for å bruke fornybare ressurser, minimere bruk av energikrevende kunstgjødsel og på andre måter prøver å tilnærme sin drift til naturlige økologiske prosesser. I dette inngår tilrettelegging for pollinerende insekter.

Fordelene med tiltak som tilrettelegger
Tilrettelegging for pollinerende insekter er først og fremst tiltak man gjør fordi man ønsker å være del av «naturdugnaden». Men naturlig nok viser studier at økt innsats for de pollinerende insektene gir økte avlinger av produksjoner som er avhengig av pollinering. Det er også vist at jo større mangfold av insekter man har desto større effekt får man. Store monokulturer kan fungere som en barriere for insektene til å komme seg videre, så skal man få mest uttelling for innsatsen kan det være en fordel å vurdere om tidligere store områder kan deles, og om man kan lage korridorer med insektvennlige planter mellom produksjonsarealene.
Fler og fler forbrukere ønsker at maten og varene de kjøper skal være mest mulig natur- og miljøvennlig. Tilrettelegging for pollinerende insekter er derfor også et viktig markedsføringstiltak for bedriften opp mot konsumentene.

Noen første tiltak i bedriften
1. Bli med og kartlegg: Norge trenger mye kunnskap om hvilke insekter vi har og hvor de er. De som jobber i grønne omgivelser er tett på og kan følge med. Det er mulig for alle å registrere de insektene man finner i Artsobservasjoner. Artsdatabanken bruker Artsobservasjoner til sitt kunnskapsgrunnlag, som igjen er myndighetenes grunnlag for beslutninger.

2. Finn verdifulle områder på eiendommen: Insektene krever mat, bosted og korridorer for å komme seg videre til andre gode leveområder. Derfor er kantarealer og striper mellom jorder ekstra viktig. Gammel kulturmark er også viktig å holde i hevd. Kartlegging og planlegging er avgjørende. Hovedregel er at jo mer sammensatt desto bedre. Det vil si jo flere forskjellige planter man legger opp til med et spenn i blomstringstid, og jo flere arealer med kort avstand man kan få til desto bedre er det. Mange mindre arealer nært hverandre kan fylle samme funksjon som et stort areal (eller bedre). Da kan områdene også bli mer variert ift mat og bosteder.

3. Unngå plantevernmidler og gjødsling på arealer der insektene allerede har flyttet inn. For å få RMP midler (se nedenfor) er det et krav at plantevernmidler og gjødsling unngås på tilrettelagte arealer og det forutsettes også implisitt i flere tilskuddsordninger. Forskrift om plantevernmidler (2015) pålegger at man skal sette seg inn i og anvende generelle regler for integrert plantevern i produksjonen. Grunnen til at plantevernmidler ikke skal brukes er sannsynligvis opplagt. Gjødsling på arealer der insektene lever og frodes vil endre artssammensetningen i planter fra de som ønsker næringsfattig jord til rik jord, og det er bland artene som ønsker næringsfattig jord vi ser det største utvalget av planter som insektene foretrekker.

Tilskuddsordninger
1. Regionalt miljøprogram (RMP)
Fylkesvise ordninger som behandles av kommunen. Alle landbruksforetak som er berettiget til produksjonstilskudd kan søke. RMP er delt i åtte miljøtemaer: Kulturlandskap, Biologisk mangfold, Kulturminner kulturmiljøer, Friluftsliv, Avrenning til vann, Utslipp til luft, Plantevern og Miljøavtale. Det er fylkene som lager sine regionale miljøprogram og utefra dette gjør man en prioritering av tilskuddssatser. Søknadsfrist 2020 var 15. september. Dette kan variere fra år til år og fylke til fylke.
Instruksjonsvideo til hvor du finner søknad og hvordan søknaden fylles ut finner du her: http://guidecloud.se/landbruksdirektoratet/188.guide

2. Tilskot til naturarv og kulturlandskap (Kap. 1420 post 81): Tilskot til tiltak for ville pollinerande insekt
Forvaltes av Miljødirektoratet og man søker gjennom deres elektroniske søknadssenter: https://soknadssenter.miljodirektoratet.no/
Søknaden skal rettes til det fylke man bor i. Målgruppe for ordningen er grunneiere, privatpersoner, lag og foreninger på lokalt og regionalt nivå, landsdekkende organisasjoner, kommuner og institusjoner. Tiltak man kan få tilskudd til er: Restaurering av leveområder, skjøtsel, etablering av leveområde (for eksempel areal for yngling, matsøk og skjul), fjerning av fremmede organismer, tilpassa driftsform i jordbruket og informasjon. Søknadsfrist 2020 var 15. januar.

3. Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL-midler)
Kommunene lager retningslinjer/tiltaksstrategier og behandler/innvilger tilskudd. Det er først og fremst skjøtselstiltak som dekkes av ordningen. Du kan lese mer om tilskuddsordningen i rundskriv 2020-12: https://www.landbruksdirektoratet.no/no/miljo-og-okologisk/spesielle-miljotiltak/om-tilskudd-til-spesielle-miljotiltak-i-jordbruket/regelverk

Praktisk tilrettelegging
Det finnes mye god informasjon om hvordan man gjør og hva man skal tenke på.
NLR har skrevet en informativ artikkel om insekter og hvordan man kan tilrettelegge landbruksareal. Artikkelen finner du her: Pollinerende insekter – gode tiltak
NIBIO har laget en oppskrift på etablering av blomstereng i Innlandet

Denne artikkelen er skrevet som en del av Norsk Gartnerforbunds Bærekraftsprosjekt som vil bidra til informasjonsarbeid og veiledning for et mer bærekraftig landbruk. Prosjektetarbeidet består av «Bærekraftshåndboken», spesielt rettet mot norsk gartneri- og hagebruksnæring. Underveis publiseres artikler som skal gjøre næringsaktører mer bevisst egen miljøpåvirkning og inspirere til konkrete tiltak. Prosjektet er støttet med midler fra Landbruksdirektoratets klima- og miljøprogram.