NTB/Gartnerforbundet:

Det framgår av hovedtallene i regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett. Hovedtallene ble publisert klokka 8 torsdag, mens budsjettforslaget først blir lagt fram klokka 10.45.

Endringer for grøntsektoren

Disse endringene er direkte relatert til Gartnerforbundets virksomhetsområde:

• Regjeringen foreslår å redusere bevilgningen til Bionova med 30 millioner kroner.  Det pågår arbeid med å utrede organisering og innretning av Bionova. Det ligger ikke an til at ordningen vil være ferdig etablert i 2022, slik først forutsatt og at det ikke vil påløpe etableringskostnader før i 2023. Nedjusteringen blir gjort av hensyn til helheten i budsjettopplegget og realistisk budsjettering.
• Regjeringen foreslår å nedjustere bevilgningen til Landbruks- og matforskning i regi av Norges forskningsråd med ti millioner kroner. Dette for å ivareta helheten i budsjettopplegget.
• Regjeringen foreslår å bevilge 1,8 milliarder milliarder kroner til ekstraordinær kompensasjon for prisøkninger på innsatsfaktorer i jordbruket.

– Kutt i bevilgningen til Norges forskningsråd med ti millioner kroner under landbruk er ikke bra. Næringen har behov for forskning som løser utfordringer,  finner nye løsninger og som bidrar til utviklingen av en bærekraftig næring. Det er et nasjonalt mål å øke norsk produksjon, men det er klare utfordringer i et marked preget av mye import og ekstraordinære produksjonskostnader. Vi trenger forskning som kan bidra til å utvikle lønnsomme produksjonene og  løse klima- og miljøutfordringer, effektivisering, plantevern og produksjonsøkonomiske forhold, sier generalsekretær Katrine Røed Meberg.

Energi viktig innsatsfaktor

Energi er en viktig innsatsfaktor i grøntnæringen. Veksthusproduksjon, lager og vanningsanlegg er energikrevende, og det er kostbar teknologi som ligger bak.

– Vi har behov for et godt virkemiddelapparat som ivaretar næringens behov for støtte til investeringer. Det er høye mål om klimakutt som setter press på næringen og det er derfor synd at Bionova ikke kommer på plass som først planlagt. Det blir da ekstra viktig at andre ordninger fanger opp  behovet, fortsetter Meberg.

Dekker inn økte utgifter

Oljepengebruken anslås til 352,2 milliarder kroner i år. Det er om lag 30 milliarder kroner mindre enn før revidert budsjett, men fortsatt nesten 30 milliarder kroner høyere enn anslaget i regjeringens tilleggsproposisjon fra i fjor høst, ifølge departementet.

– Det aller viktigste er trygghet, og derfor har vi gjort noen prioriteringer; forsvar, politi og matberedskap, sa finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) da han snakket om revidert budsjett i Politisk kvarter på NRK torsdag morgen.

Til sammen har regjeringen fått store utgiftsposter på bordet siden statsbudsjettet ble vedtatt. Rundt 60 milliarder kroner skal fordeles blant annet på Ukraina-relaterte formål, strømstøtte til befolkningen og forskjellige koronatiltak. Den økte oljepengebruken dekker inn rundt halvparten av disse utgiftene, mens regjeringen har kuttet på andre områder for å finansiere den andre halvdelen.

Blant annet blir det nye regjeringskvartalet mindre enn planlagt, slik en rekke medier meldte onsdag.

Trolig kan statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) også lene seg tungt på økte kraftinntekter og skatteinngang, blant annet knyttet til gjeninnhentingen av økonomien etter pandemien. Denne uka ble det dessuten klart at statens direkte inntekter fra petroleumsvirksomheten økte med 87 milliarder kroner i første kvartal alene.

Oljepengebruken i revidert anslås å utgjøre 2,9 prosent av Statens pensjonsfond utland, best kjent som oljefondet. Handlingsregelen anbefaler uttak over tid på 3 prosent av fondets verdi.

Må stramme inn

Brutto nasjonalprodukt for Fastlands-Norge er anslått å øke med 3,6 prosent i år. Det er høyere enn den gjennomsnittlige årsveksten de siste ti årene, men likevel 0,2 prosent lavere enn hva som ble anslått i budsjettet for inneværende år.

Den registrerte arbeidsledigheten – anslått til 1,8 prosent i år – har ikke vært lavere siden før finanskrisen i 2008 og ventes å holde seg lav fremover, ifølge Finansdepartementet. AKU-ledigheten, som er den Statistisk sentralbyrå (SSB) måler, anslås å ligge på 3,3 prosent for året som helhet – opp 0,2 prosentpoeng fra anslagene i statsbudsjettet.

Til tross for økt oljepengebruk, målt mot statsbudsjettet som be vedtatt i fjor høst, anslår departementet at budsjettet har en svakt innskrenkende effekt på økonomien. Regjeringen har ved flere anledninger signalisert at det er behov for å stramme inn så ikke økonomien overopphetes og renta skyter i været.

– Den store trusselen er renta, og vi kan ikke la være å si det. Renta er spøkelset, og så må man ikke gjøre «humbug»-grep som får renta opp, sa Vedum.