Tekst: Jon Laugen

Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2018 innebærer at det fortsatt gis fritak for CO2-avgift på gass til veksthusnæringen. Samtidig innebærer regjeringens forslag at et partssammensatt utvalg skal vurdere muligheten for gradvis å innføre økt CO2-avgift for landbruk og fiskeri, og foreslå andre klimatiltak, under forutsetning av at distriktspolitiske, landbrukspolitiske og fiskeripolitiske målsettinger blir ivaretatt.

Veksthusnæringen vil fortsatt ha fritak for forbruksavgiften på elektrisk kraft. Den generelle avgiftssatsen økes med 0,26 øre, til 16,58 øre pr kWh, slik at den totale verdien av dette fritaket øker til nærmere 85 millioner kroner.

For øvrig inneholder statsbudsjettet forslag om at grunnavgiften på fyringsolje økes (prisjusteres) med 2,7 øre og CO2-avgiften på olje med 2,0 øre pr liter.
På skattesiden foreslås det endring i reglene for formuesskatt ved at verdsettelsesrabatten for aksjer og driftsmidler (herunder næringseiendom) og tilordnet gjeld, økes fra 10 til 20 %. Dette er i tråd med skatteforliket i Stortinget i 2015, og må kunne ses på som et trinn på vei mot mer skattefritak for arbeidende kapital.

Selskapskatten, og personskatten, reduseres til 23 % i 2018, også dette er i tråd med skatteforliket.

Budsjettet inneholder ingen tiltak som kan virke i retning av å kompensere tap av markedsandeler i gartneri- og hagebrukssektoren, som følge av avtalen med EU etter EØS-avtalens artikkel 19 om bl.a. økte importkvoter for potteplanter.

Stortinget ba i juni 2017 om at regjeringen i forslaget til statsbudsjett for 2018 fremmer slike tiltak, men det er bare for melkesektoren at tiltak blir nevnt. Men, det heter at Landbruks- og matdepartementet vil komme tilbake til ytterligere kompenserende tiltak i forbindelse med jordbruksoppgjøret 2018.

Ellers slås det fast at regjeringen ikke vil fremme forslag om noen fondsordning for jordbruket etter mønster av den eksisterende ordningen for skogbruket. Det heter at en slik ordning for jordbruket vil føre til dårligere ressursbruk, mer komplisert skattesystem med mer byråkrati – og det vil være en usynliggjøring av en støtte som gir mye større provenytap enn det som i dag er tilfelle for skogfondsordningen.

Etterlyser EØS-kompensasjon

 

Hovedprioriteringene i budsjettforslaget for Landbruks- og matdepartementet er økt matproduksjon og forskning på muliggjørende teknologier. Ifølge NGF generalsekretær Katrine Røed Meberg er grøntsektoren  – både spiselige produkter og prydplanter –  en viktig del av landbruket. Sektoren må ha rammebetingelser som styrker norsk produksjon.

– Vi er godt fornøyd med forslagene som er med på å styrke økonomien i gartneri- og hagebruket. Særlig avgiftsfritakene som er gitt betyr store sparte kostnader for produsentene. NGF vil følge det partssammensatte utvalget tett og jobbe for fortsatt fritak etter 2018, sier Røed Meberg.

– Vi skuffet over at vi ikke finner kompenserende tiltak som følge av avtalen med EØS-avtalens artikkel 19 om blant annet økte kvoter for potteplanter. Heller ingen fondsordning for jordbruket er med. Denne har NGF lenge kjempet for, og det ser nå ut som forslaget er lagt dødt, selv om regjeringen hadde varslet at den skulle komme i sin regjeringsplattform.