Praksisperioden for utenlandske praktikanter i gartnernæringen skal forkortes. - Hvor er satsingen på norsk gartnerutdanning? spør generalsekretær Katrine Røed Meberg som er skuffet over vedtaket.

Arbeid- og sosialdepartementet (ASD) har vedtatt endringer i Utlendingsforskriften som innebærer innstramminger i ordningen for praktikanter fra land utenfor EØS-området.
Endringen trer i kraft 1. september 2018, men det gis en overgangsordning slik at søknader som leveres inn før ikrafttredelsesdatoen behandles etter gjeldende regelverk frem til og med 31.august 2018.

Endringen innebærer:

– En person skal kunne være i praksis i normalt 6 måneder, og ikke mer enn til sammen 12 måneder. Tidligere kunne tillatelsen gis inntil to år.
– Praktikantenes kompetanse skal være på et høyere nivå enn videregående skole. Tidligere var kravet til kompetanse lik videregående skole.
– Studentene skal være mellom 18 og 30 år. Tidligere var det ingen alderskrav.
– Praktikantoppholdet skal bygge videre på og være relevant for en allerede påbegynt utdanning. Tidligere var ikke dette presisert i forskriften

Svært skuffet

Norsk Gartnerforbund er svært skuffet over vedtaket.

– Praktikantordningen består, men vi er skuffet over at praksisperioden forkortes. Praktikanter vil få betydelig innskrenket erfaring og opplæring gjennom sesonger og ulike arbeidsoppgaver som kan tilbys i helårsgartneriene. Det er uheldig,  sier Meberg.

De øvrige endringene i forskriften vil trolig ha liten betydning da disse forholdene allerede er praktisert og ivaretatt. Meberg svarer med å utfordre politikerne:

-Hvor er satsingen på norsk gartnerutdanning? Ordningen er til fordel for både praktikanter og gartnerier.  Vi reagerer på at det skjer innstramminger samtidig som politikerne sier at det skal slippes til norsk arbeidskraft og norske lærlinger.

Gartnerutdanningen forsvinner

Norsk Gartnerforbund har ropt varsku om at gartnerutdanningen for ungdom nå er i ferd med å forsvinne.

-Vi ønsker oss en lærlingeordning. Her må politikere og myndighetene på banen slik at vi kan bygge opp kompetanse og styrke rekrutteringen til denne viktige næringen. Det blir helt feil å angripe en ordning som fungerer, og samtidig vise til løsninger som ikke finnes, før det tas ansvar for å styrke utdanningsmulighetene, avslutter Meberg.