Blomster og planter produsert i veksthus er en viktig del av landbruket, men er ikke nevnt i årets jordbruksavtale. Det er svært alvorlig og viser manglende anerkjennelse, mener Gartnerforbundet.
Til årets avtale har vi sendt følgende merknader til Stortingets Næringskomite:
IBU-midler må øremerkes grøntsektoren
Grøntsektoren er spesielt konkurranseutsatt. Bedriftsutvikling, innovasjon og forskning er viktige verktøy for å gi norskprodusert grønt et fortrinn i markedet. Økonomiske virkemidler og tiltak over jordbruksavtalen er viktig. Grøntsatsingen må bli tydeligere gjennom øremerking av IBU-midler for investeringsformål innenfor produksjon av potet, frukt, bær, grønnsaker, blomster og planter.
Blomster og prydplanter må med i jordbruksavtalen
NGF ønsker i årets innspill å legge vekt på forskjellsbehandlingen mellom produksjonsformene i landbruket. Blomster og planter er med i den nasjonale satsingen på innovasjon og vekst i grøntnæringen (ref. «Grøntsektoren mot 2035»). Blomster og planteproduksjon utgjør en stor verdiskapning (1,2 mrd) og utgjør ca 22 % av norsk gartneri og hagebruksproduksjon (forel.2020). Blomster og planter produsert i veksthus er en viktig del av landbruket, men er ikke nevnt i avtalen. Dette mener vi er alvorlig, og betyr hverken anerkjennelse eller legger til rette for vekst i disse produksjonene.
Blomsterproduksjon i veksthus har ingen støtteordninger som gir direkte inntektsvirkning. Likeledes gjelder også for planteskoleareal med karplanteplass og veksthus uten klimastyring. I tillegg til det faktum at disse produksjonene ikke får økonomisk støtte, får det i tillegg store ringvirkninger. Eksempelvis ser vi nå at forslaget som er fremmet til strømstøtte fra 1. april ekskluderer denne sektoren. Dette på tross av at regjeringen i tidligere pressemeldinger har sagt at støtteordningen skulle forlenges, og således bedre forutsigbarhet i jordbruket. Hvis dette skillet opprettholdes, og bedriftene som produserer blomster og planter i veksthus ikke tilgodesees hverken gjennom jordbruksavtalen ei heller får strømstøtte, vil det få alvorlige økonomiske konsekvenser for norsk blomster og prydplanteproduksjon. Det må settes inn tiltak da situasjonen for mange produsenter er så prekær at vi frykter et drastisk bortfall i denne næringen med dertil stort tap for norsk landbruk, for forbrukerne og samfunnsinteresser for øvrig.
Kompensasjon til veksthus som må benytte seg av naturgass
Veksthusnæringen har som kjent ekstraordinære kostnader på energi. For de bedriftene som må basere seg på naturgass er det ingen støtteordning. Disse har i tillegg mistet fritaket for CO2-avgift på gass som har vært av stor betydning. Innføring av avgiften rammer bedrifter som ikke har alternative energikilder tilgjengelig, som eks på steder der el-nettet ikke er dimensjonert med tilstrekkelig kapasitet. Bedriftene trenger lønnsomhet for å kunne investere i nye løsninger og omstilling. En avgift som innføres uten at det finnes alternative energikilder er direkte en fiskalavgift og vil ramme næringen hardt uten at det gir noen klimagevinst. Disse bedriftene står for store volumer av blant annet tomat og bør få en kompensasjon.
Kontaktperson: Generalsekretær Katrine Røed Meberg mobil: 936 52 513
