Tage Thorstensen er forsker i molekylær plantebiologi ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), der han arbeider med plantegenetikk og genredigering. I 2020 var forskerteamet hans først ute med å utvikle genredigerte matplanter i Norge.

På Gartner 2026 forteller han hvordan genredigering kan bidra til å utvikle jordbær, poteter, epler og salat med bedre motstandskraft mot sykdommer – og hvilke muligheter teknologien gir for framtidens norske planteproduksjon.

Les mer om Tage Thorstensen på NIBIOs nettsider

Norge importerer store mengder snittblomster fra utlandet. Men på Toten har Anstein Freberg snudd blomsterstrømmen den andre veien – og startet et nytt norsk eksporteventyr!

På Hveem Forsøksgård på Lena dyrker han peoner som i 2026 ble eksportert til Nederland gjennom et samarbeid med Mester Grønn. Det markerte starten på norsk kommersiell blomstereksport til Europa igjen, etter mer enn 100 år.

Hemmeligheten ligger blant annet i det norske klimaet: Når peonsesongen er over i store deler av Europa, står peonene på Toten i full blomst. Det som ofte regnes som en ulempe for norsk planteproduksjon, kan dermed bli et konkurransefortrinn.

Anstein er en av tre brødre bak familiebedriften Freberg, som driver med både grønnsaker og blomster. På Gartner 2026 forteller han hvordan de har lykkes med å åpne et europeisk marked for norske peoner – og kanskje inspirerer han flere til å se eksportmuligheter i norsk grøntproduksjon?

Hvordan skal vi lykkes med å øke norskandelen av frukt og grønt til 60 prosent? Hva må til for at flere skal velge norske produkter, og hvordan kan produsenter, handel og myndigheter bidra til å nå målet?

Silje Thoresen Tandberg fra Opplysningskontoret for frukt og grønt (OFG) presenterer Grøntløftet 2.0 og setter søkelyset på mulighetene og utfordringene på veien mot en større norskandel.

Hvordan har grøntnæringens plass i norsk landbruk utviklet seg gjennom årene? Per Harald Agerup ser tilbake på erfaringer, utfordringer og viktige veivalg for grøntnæringen – sett fra Bondelagets ståsted.

Hva om avfall fra anleggsgartnerprosjekter kunne bli til varme for veksthusene, bedre jord og varig karbonlagring – samtidig?

På Toppe Gartneri i Bergen har Jørn Erik Toppe vært pådriver for et prosjekt som viser hvordan dette kan gjøres i praksis. I september 2026 åpnet Norges første gårdsanlegg for biokull, etablert i samarbeid med Anleggsgartnermester Wikholm AS.

Her omdannes lokalt trevirke til biokull gjennom pyrolyse, en prosess som samtidig produserer varme til drivhusene. Biokullet kan brukes til jordforbedring og bidra til langsiktig lagring av karbon.

På Gartner 2026 forteller Jørn Erik Toppe om veien fra idé til ferdig anlegg, og hvordan samarbeid mellom lokale bedrifter kan skape nye verdikjeder der avfall blir en ressurs. Kan dette bli en modell for flere norske gartnerier?

Bli med på en smakfull avslutning av dagens fagprogram! Egge Gård inviterer til sidersmaking fra scenen, der vi får høre om gårdens siderproduksjon og smake på fire ulike sidere.

Alle i salen får servert smaksprøver underveis. En hyggelig anledning til å bli bedre kjent med norsk siderproduksjon – og oppleve noe av mangfoldet i norsk fruktforedling.

Vi avslutter konferansens første dag med aperitiff og festmiddag! Her blir det god mat, hyggelig samvær og anledning til å knytte nye kontakter på tvers av grøntnæringen.

Et av kveldens høydepunkter blir utdelingen av prisene «Årets Gartner» og «Årets unge spire». Vi skal hedre både erfarne fagfolk og unge talenter som utmerker seg og bidrar til å utvikle norsk gartnernæring.

Velkommen til en festkveld der vi feirer menneskene, engasjementet og mangfoldet i den grønne næringen!

Hvordan kan norske gartnerier redusere energikostnadene, kutte klimagassutslipp og forberede seg på nye krav til energibruk?

Martin Knoop og Wilhelm K. Løken fra Norsk Gartnerforbund presenterer NGFs reviderte energi- og klimastrategi, betydningen av energikartlegging og hvordan forbundet arbeider næringspolitisk med energi- og klimaspørsmål.

Hva skal til for å sikre en konkurransedyktig og bærekraftig utvikling av gartnernæringen? Foredraget tar for seg sentrale utfordringer og muligheter, med særlig vekt på hvordan næringen kan utnytte ressursene den allerede har tilgjengelig, enda bedre.

Hvordan kan riktig bruk av LED-lys gi bedre plantevekst, lavere energiforbruk og mer effektiv produksjon i veksthus og vertikalanlegg?

LED-teknologien gir nye muligheter til å tilpasse lysets intensitet, spektrum og varighet til ulike plantearter og vekstfaser. Samtidig åpner teknologien for mer energieffektive dyrkingssystemer og bedre kontroll over produksjonsforholdene.

Tore Kolås fra SINTEF setter søkelyset på mulighetene ved moderne vekstlys og hvordan ny kunnskap og teknologi kan bidra til å utvikle framtidens innendørs planteproduksjon.

Hva rører seg i veksthusnæringen, og hvilke saker blir viktige framover?

Martin Knoop og Bjørnar Bjelland fra Norsk Gartnerforbund orienterer om Fagforum Veksthus og arbeidet med aktuelle faglige spørsmål og utfordringer for norske veksthusprodusenter.

Hva om vi kunne lagre overskuddsvarme fra sommeren dypt nede i bakken – og hente den opp igjen når veksthusene trenger varme om vinteren?

Det finske teknologiselskapet QHeat har utviklet en løsning som kombinerer dype geotermiske brønner, varmepumper og sesonglagring av varme. Teknologien gjør det mulig å lagre varme i berggrunnen og utnytte den når behovet er størst. Slik kan man redusere behovet for fossil energi og utnytte tilgjengelige energiressurser bedre.

Rami Niemi, teknologidirektør og medgründer av QHeat, presenterer teknologien og erfaringene fra selskapets anlegg i Finland. Hvilke muligheter kan sesonglagring av geotermisk varme gi for store veksthus, og kan dette bli en del av framtidens energiløsninger for norsk gartnernæring?

Kan CO₂ fra biogassproduksjon bli en verdifull ressurs for grøntnæringen?

Biogassanlegg produserer store mengder biogen CO₂ som i dag ofte slippes ut i atmosfæren. Erling Brækhus Haugsand, COO i Inherit Carbon Solutions, forteller hvordan selskapet fanger denne CO₂-en og lagrer den permanent under havbunnen gjennom karbonfangst og -lagring (CCS).

Med utgangspunkt i erfaringer fra et prosjekt som allerede er i drift, viser han hva som kreves for å fange, transportere og lagre CO₂ i praksis. Foredraget utforsker også hvordan biogen CO₂ kan utnyttes som en ressurs, og hvilke muligheter slike CO₂-kilder kan gi for framtidens grøntnæring.

Biogassnæringen står foran en periode med sterk vekst. Men hvor skal råstoffet komme fra, hvordan kan bioresten utnyttes best mulig, og hvilken rolle kan CO₂-fangst spille i fremtidens verdikjede?

Pia Farstad von Hall, daglig leder i Biogass Norge, gir et innblikk i mulighetene og utfordringene næringen står overfor. Hun ser nærmere på hvilke rammevilkår som må på plass for å realisere vekstambisjonene, og hvorfor landbruket og gartnernæringen blir viktige samarbeidspartnere.

Hvordan kan tettere samarbeid mellom næringene bidra til bedre ressursutnyttelse, reduserte klimagassutslipp og ny verdiskaping? Foredraget gir perspektiver på biogassens rolle i fremtidens grønne omstilling.

Hvordan kan norske veksthus fase ut fossil gass og samtidig sikre tilgangen på CO₂ til planteproduksjonen?

Johannes Lammersdorf, daglig leder i ETA Norge AS, presenterer en løsning som gjør det mulig å bruke treflis både til oppvarming av veksthus og som kilde til CO₂-gjødsling. Teknologien er utviklet av NorBioen AS og kan gi gartneriene et fornybart alternativ til fossil gass, uten CO₂-avgiften som belastes fossile energikilder.

Løsningen kan også tilbys uten at gartneriet selv må investere i et nytt fyringsanlegg. NorBioen kan eie varmesentralen og selge varme og CO₂ til produsenten.

Et pilotanlegg er planlagt ved Grude Gartneri i 2027. Lammersdorf forteller om teknologien, erfaringene så langt og mulighetene den gir for framtidens veksthusproduksjon.

Hvordan kan grøntprodusenter utvikle virksomheten sin, styrke lønnsomheten og finne nye muligheter for vekst?

Anders Wengen er medgründer av Tinkr og arbeider med innovasjon, bærekraft og forretningsutvikling. Han har erfaring med FRAM Grønn Vekst, et utviklingsprogram som skal hjelpe produsenter av frukt, bær og grønnsaker med å styrke egen virksomhet.

På Gartner 2026 setter han søkelyset på grønn næringsutvikling og mulighetene for å skape vekst og utvikling i gartnernæringen, med utgangspunkt i FRAM Grønn Vekst i Rogaland.

Hva får en odelsjente og en bygutt til å si opp jobbene sine i Oslo for å satse på agurkproduksjon i Larvik?

Som sjette generasjon har Kristine og ektemannen Truls overtatt familiegården Gutterød gård. De forteller om det store valget, utfordringene ved generasjonsskiftet og risikoen ved å bytte ut karrierer innen markedsføring og logistikk med en helt ny tilværelse i gartnernæringen.

Med sine erfaringer håper de å inspirere og gi nyttige råd til andre som vurderer å overta en gård eller satse på grøntproduksjon.

Kristine Marie Hagland Gutterød har også bakgrunn fra journalistikk og markedsføring. Hun deler sine beste tips til hvordan sosiale medier kan brukes til å synliggjøre gartneryrket, skape engasjement og bidra til å rekruttere flere til næringen.

Er du ung bonde, eller vurderer du å starte med en ny produksjon? Da kan en erfaren mentor være en verdifull støttespiller.

Gjennom Mentorordningen i landbruket kan du få tilgang til erfaring, faglig kunnskap og praktiske råd fra andre i næringen. Ordningen gir muligheter både for kompetanseutvikling og for å bygge nye relasjoner og nettverk.

Arne Kristian Kolberg, bonde og økonomirådgiver i Norsk Landbruksrådgiving (NLR), forteller hvordan mentorordningen fungerer, og hvilke muligheter den gir for deg som skal etablere eller videreutvikle en virksomhet i landbruket.

Å overta eller overlate en gård er en av de største beslutningene en landbruksfamilie tar. Hvordan får man til et godt generasjonsskifte – både for familien og for virksomheten?

Et eierskifte handler om langt mer enn å overføre eiendom. Det kan innebære endringer i familierelasjoner, juridiske spørsmål og viktige økonomiske avklaringer for både den som overtar og den som gir fra seg driften.

Arne Kristian Kolberg er bonde, har erfaring fra næringslivet og arbeider som økonomirådgiver i Norsk Landbruksrådgiving (NLR). Han tar for seg sentrale forhold det er viktig å være oppmerksom på ved generasjonsskifte i grøntnæringen.

Hvordan kan grøntnæringen bli bedre til å oppdage og gripe morgendagens forretningsmuligheter?

Endringer i forbrukervaner, teknologi, bærekraft, ressursbruk og rammebetingelser skaper nye behov og markeder. Skal grøntnæringen lykkes med innovasjon og næringsutvikling, må vi ikke bare være gode på det vi gjør i dag – vi må også forstå hvor samfunnet, markedet og kundene er på vei.

Marius Sandvik, seniorrådgiver for forretningsutvikling og entreprenørskap i Det Kongelige Selskap for Norges Vel, viser hvordan vi kan bli flinkere til å se nye muligheter, utvikle ideer og omsette kunnskap til nye produkter, tjenester og virksomheter.

Foredraget gir nye perspektiver på hva som er i ferd med å endre seg, og konkrete innspill til hvordan grøntnæringen kan arbeide mer systematisk med å utvikle fremtidens forretningsmuligheter.

Kan trefiber bli framtidens alternativ til torv i norske gartnerier?

En av de største utfordringene er næringstilførselen. En annen utfordring er at trefiber generelt holder dårligere på vann enn torv.

Hans Ragnar Gislerød fra NMBU presenterer forskningsresultater og diskuterer hva som skal til for at trefiber kan bli et praktisk og bærekraftig alternativ til torv.

Hvordan lykkes man med økologisk grønnsaksproduksjon – uten kunstgjødsel og kjemiske sprøytemidler?

På Hørte Gård i Lier har familien Hørthe dyrket grønnsaker i syv generasjoner. I dag driver Anders Hørthe gården med levende jord, naturlig gjødsling og lokale kretsløp som viktige prinsipper. Her spiller meitemark, mikroorganismer og samarbeid med andre bønder en sentral rolle.

Anders deler erfaringer fra økologisk grønnsaksproduksjon og gir et innblikk i hvordan han arbeider med jordhelse, næringstilførsel og ressursutnyttelse i praksis. Hva kan andre produsenter lære av måten han driver på?

Kan droner, sensorer og roboter bidra til bedre avlinger, mindre ressursbruk og mer presis planteproduksjon?

Ved NIBIOs Senter for presisjonsjordbruk på Apelsvoll utvikler og tester forskerne ny teknologi som skal gjøre landbruket mer effektivt og bærekraftig. Her arbeides det blant annet med presisjonsgjødsling, målrettet ugrasbekjempelse, automatisering og bruk av sensorer og droner til å kartlegge plantenes behov.

Krzysztof Kusnierek, forskningssjef ved NIBIO, gir et innblikk i arbeidet ved senteret og teknologien som kan forme framtidens planteproduksjon. Hvordan kan nye løsninger bidra til at grøntprodusentene bruker mindre gjødsel og plantevernmidler, samtidig som de oppnår gode avlinger og høy kvalitet?

Hva er status for rød marg i norsk jordbærproduksjon, og hvordan skal næringen håndtere risikoen for videre smittespredning?

Våren 2026 ble den alvorlige plantesykdommen rød marg påvist i norsk produksjon av sertifiserte jordbærplanter. Sykdommen kan gi store avlingstap, og smitten kan overleve i jorda i mange år. Funnene har reist viktige spørsmål om plantehelse, smitteforebygging og ansvarsfordeling mellom myndigheter og produsenter.

Brita Toppe fra Mattilsynet orienterer om situasjonen rundt rød marg og myndighetenes arbeid med sykdommen. Hva vet vi om smitteutbredelsen, og hva er viktig for jordbærprodusentene å være oppmerksomme på framover?

Må du grave opp jordene for å fornye gamle vanningsrør? Ikke nødvendigvis! Med moderne, gravefri teknologi kan eksisterende rørledninger rehabiliteres uten omfattende gravearbeid.

Hendrik Panman leder No-Dig-avdelingen i Kjeldaas AS og har lang erfaring med gravefri fornyelse av vannledninger. Han presenterer teknologier som gjør det mulig å fornye gamle rør innenfra, blant annet ved hjelp av fleksible, armerte rørforinger.

For gartnerier og andre grøntprodusenter kan slike løsninger åpne for mindre inngrep i dyrkingsarealene, reduserte anleggskostnader og mer skånsom oppgradering av vanningsinfrastrukturen. Hvilke muligheter finnes, og når kan gravefri rørfornyelse være et godt alternativ?

Kan norske epleprodusenter holde ugraset i sjakk uten glyfosat? Og hvilke alternativer fungerer best i praksis?

Glyfosat har lenge vært et viktig hjelpemiddel i norske eplehager, men behovet for alternative metoder øker. Forskere ved NIBIO har derfor testet ulike strategier for ugrasbekjempelse, blant annet varmtvann, mekanisk behandling og alternative ugrasmidler.

Wiktoria Kaczmarek-Derda fra NIBIO presenterer forskningsresultater som viser at varmtvannsbehandling kan være et lovende alternativ, mens andre metoder har gitt mer varierende resultater. Hun belyser hvilke løsninger som kan fungere i norske eplehager, og hvorfor riktig tidspunkt og gjennomføring er avgjørende for god effekt.