Frukt- og grøntprodusentene kommer godt ut av det i årets avtale. Disse produksjonene skal prioriteres når midler skal tildeles. Målprisen for grønnsaker økes med tre prosent.
Jordbrukets forhandlingsutvalg og staten underskrev onsdag kveld den endelige jordbruksavtalen for 2018. Det framheves at frukt og grøntprodusentene kommer godt ut av det i årets avtale, og det er flere steder poengtert at disse produksjonene skal prioriteres når midler skal tildeles. Det er lagt vekt på at produksjoner som henter sine inntekter fra markedet skal styrkes. Videre ønsker man økt fokus på klima og miljø, noe som også synliggjøres i økte tilskudd til forskning og landbrukets utviklingsfond. NGF har laget et sammendrag av årets tildeling, med utgangspunkt i vårt krav inn i forhandlingene.
Målpris for grønnsaker økes med 3% og med 25 øre for potet.
Distriktstilskudd for frukt bær og grønnsaker fikk en total økning på 14,2 mill og av dette får grønnsaker 1,8 millioner, fordelt med 20 øre på tomat, 10 øre for agurk og 5 øre for salat. Statens tilbud var 13,5 millioner, og hele økningen på 0,7 millioner er gitt til salatproduksjon (alle soner) og potetproduksjon i Nord Norge (10 øre/kg).
Arealtilskudd: Satsene for arealtilskudd økes med 200 kr/da for grønnsaker, 300 kr/da for bær, og 500 kr/da for frukt. Tilskudd til økologisk produksjon av grønnsaker, frukt og bær økes med 100 kr/da.
IBU-midler: Gartnerforbundet mener det er svært viktig å styrke satsingen på ny og klimavennlig teknologi og produksjon, og har fått støtte for dette både hos staten og forhandlingsutvalget. Rammen for utviklingsmidler økes med 3,5 millioner kroner. Det er lagt føringer for hvordan midlene skal disponeres, og det er særlig vektlagt at støtte til frukt-og grøntnæringen, veksthusnæringen og korn skal prioriteres.
Forskning: Avsetningen til forskning økes med 10 millioner kroner, og det skal legges mindre vekt på internasjonal relevans for prosjekter som finansieres over jordbruksavtalen. NGF mener det er viktig å satse på forskning som fører til produksjon med lavere klimautslipp, økt forbruk av grøntprodukter og økt teknologisk utvikling. Det er derfor positivt at presisjonsjordbruk og karbonbinding til jord er prioriterte områder.
Drenering: Dagens tilskuddsramme på 58 millioner holdes uforandret.
Omsetningsavgift: Viktigheten av OFG framheves og tilskuddet økes med 2 millioner kroner til en kollektiv dekning av omsetningsavgift.
Tilskudd til landbruksrådgiving: Økes med totalt 5 millioner. Med utgangspunkt i markedsmulighetene innen frukt og grønt foreslås det å styrke rådgivningen på dette området, i tillegg til at det er ønsket at NLR får en sentral rolle i å koordinere fagområdet jord og jordkultur og økologisk jordbruk. NLR skal også videreføre sitt arbeid med å søke plantevernmidler til begrenset bruk, minor use.
Graminor: Tilskuddet videreføres
Tilskudd til frøavl: Økes med 3 mill.
Handlingsplan plantevernmidler: Økes med 1 mill, til 10 millioner kroner, som øremerkes forskning på redusert avdrift av plantevernmidler. Midlene flyttes til LUF for å gi større fleksibilitet i forvaltning og bruk av midlene.
Bioenergiprogrammet: Verdiskapningsprogrammet for fornybar energi og teknologiutvikling økes med 10 mill. kroner, og det er framhevet at energirådgivingsprosjektet i regi av NGF har oppnådd svært gode resultater. Det er også lagt vekt på at det fortsatt er behov for denne type rådgivning og at behovet for utvikling av teknologi til veksthus og kjølelager er stort. Utvidet sesong, redusert matsvinn og klimavennlig produksjon er områder man ønsker økt fokus på.
Avløsertilskudd og andre velferdsordninger: Satsene økes noe, og partene har blitt enige om at Landbruksdirektoratet utreder konsekvensene av å avvikle samordningen av tilskudd ved avløsning ved sykdom og fødsel mv. mot lønnsinntekter, slik at man likestiller lønnsinntekter med andre næringsinntekter.