Norsk Gartnerforbund (NGF) har nå sendt sitt innspill til partene i årets jordbruksforhandlinger. Med tydelige politiske føringer fra Stortinget og ambisjonene i rapporten Grøntsektoren mot 2035 – økt verdiskaping og økt selvforsyning, forventer forbundet at 2026-oppgjøret blir et reelt løft for hele grøntsektoren.
– Skal Norge nå målene om økt selvforsyning, bedre beredskap og et mer plantebasert kosthold, må grøntnæringen prioriteres tydeligere i jordbruksoppgjøret. Ambisjonene er vedtatt – nå må virkemidlene på plass.
Grøntsektoren er avgjørende for selvforsyning, beredskap og folkehelse
Grøntsektoren spiller en nøkkelrolle i oppfølgingen av nasjonale mål for selvforsyning, klima, folkehelse og verdiskaping i hele landet. Norge er i dag i stor grad avhengig av import av frukt, bær og grønnsaker – samtidig som kostrådene anbefaler økt forbruk av nettopp disse matvarene. I en tid med geopolitisk uro, klimaendringer og mer sårbare forsyningskjeder, er styrket norsk produksjon av plantebasert mat et viktig beredskapstiltak.
Samtidig understreker NGF at også den ikke-spiselige delen av grøntsektoren – blomster, planter, planteskoleproduksjon og ferdigplen – har stor samfunnsverdi. Vegetasjon i byer og tettsteder bidrar til klimatilpasning, overvannshåndtering, bedre luftkvalitet og redusert varmebelastning. Planter og grøntmiljøer fremmer psykisk helse, trivsel og sosial inkludering, og er en del av samfunnets forebyggende helsearbeid.
Fire hovedprioriteringer i 2026
NGF løfter frem fire overordnede krav i årets forhandlinger:
- Hele grøntnæringen må likestilles i virkemiddelapparatet
NGF krever at alle deler av grøntnæringen – inkludert blomster, planter og planteskoleproduksjon – inkluderes i jordbruksavtalens ordninger på lik linje med annen planteproduksjon. Produksjonsmetode, som veksthus, tunnel eller karplanteplass, må ikke være grunnlag for ekskludering fra støtteordninger.
Forbundet foreslår blant annet arealtilskudd for snittblomster og potteplanter i veksthus, samt for alt planteskoleareal.
- Målprisen må styrkes
For grøntprodusentene er målpris det viktigste og mest treffsikre inntektsvirkemiddelet. NGF mener målprisen må økes med minst 8 prosent, og at målprisen for potet må økes med 0,70 kr per kilo.
Grøntsektoren er den mest arbeidsintensive delen av jordbruket, med høye kostnader knyttet til arbeidskraft, energi og spesialisert utstyr. Samtidig er produksjonen mer risikoutsatt enn mange andre produksjoner. Uten styrket inntjening vil det være krevende å rekruttere nye produsenter og gjennomføre nødvendige investeringer for å øke norskandelen.
NGF understreker også at målpris i grøntsektoren ikke påvirker Norges forpliktelser i WTO-systemet og ikke innebærer direkte budsjettutgifter.
- Produksjonssviktordningen må gi reell risikodeling
Grøntproduksjon er svært væravhengig og biologisk sårbar. Dagens ordning for tilskudd ved produksjonssvikt (post 71) treffer i mange tilfeller dårlig, fordi tap beregnes på vekstgruppenivå og ikke på faktisk skadet areal.
NGF foreslår blant annet:
- at erstatning knyttes til konkret areal og faktisk tap
- at egenrisiko defineres som 30 prosent av tapt avlingsverdi på skadet areal
- at taket for utbetaling heves fra 1,8 til 5 millioner kroner
- at veksthusproduksjon og planteskole inkluderes i ordningen
Målet er en ordning som gir reell risikodeling og sikrer produksjonsevnen i et klima i rask endring.
- Styrket energi- og klimarådgivning i veksthus
Veksthusproduksjon har stort potensial for økt norsk grøntproduksjon, men krever betydelige investeringer i energieffektivisering og omlegging til fornybar energi. NGF har bygget opp spesialisert kompetanse innen energi- og klimarådgivning, men dagens bevilgning dekker ikke behovet.
Forbundet ber om at energi- og klimarådgivningen styrkes til 3 millioner kroner over post 77.
Krever helhetlig oppfølging av politiske vedtak
Stortinget har bedt regjeringen styrke satsingen på plantebasert matproduksjon, øke verdiskapingen i grøntsektoren og sikre at sektoren får en større rolle i norsk matproduksjon frem mot 2035. NGF mener jordbruksoppgjøret 2026 må være det første oppgjøret som konkret operasjonaliserer disse føringene.
– Grøntsektoren står for en betydelig del av verdiskapingen i landbruket og har stor samfunnsnytte. Skal jordbruksoppgjøret være et reelt styringsverktøy for å nå nasjonale mål om selvforsyning, bærekraft og folkehelse, må grøntnæringen prioriteres tydeligere enn i dag, sier forbundet.
Hele innspillet til jordbruksforhandlingene 2026 er oversendt partene.
Du finner hele innspillet NGF innspill til partene i jorbruksforhandlingene 2026
