Etter å ha lest faglagenes krav i jordbruksoppgjøret må grøntnæringen stille seg spørsmålet:
Har faglagene faktisk vilje til å prioritere norsk grøntproduksjon?
Norsk Gartnerforbund finner det svært bekymringsfullt at det finnes lite spor av grønn
satsing i kravet som nå er lagt frem. Lav målprisøkning, null økning i arealtilskudd og smuler
til energirådgivning er det som tilbys en næring som står for nær 20 prosent av
verdiskapingen i norsk jordbruk, men som mottar under 3 prosent av overføringene.
Under presentasjonen av kravet ble det uttalt at grønt ikke prioriteres. Det er vanskelig å
forstå hvordan dette kan forsvares når myndighetene selv har bestilt en grønnere
jordbrukspolitikk – med økt grøntforbruk av hensyn til klima, folkehelse og matsikkerhet.

Økonomisk og politisk feilvurdering
De foreslåtte målprisene ligger i snitt lavere enn dagens markedspris. Med andre ord
foreslås det at produsentene skal få dårligere betalt enn de gjør i dag. Økte målpriser ville
ikke kostet staten én krone, men de er helt avgjørende for grøntprodusentenes
inntektsgrunnlag. Samtidig har kostnadene på innsatsfaktorer økt betydelig de siste årene.
Og når arealtilskuddet heller ikke justeres, svekkes lønnsomheten ytterligere. Det bidrar til å
svekke hele grøntsektoren.
Høyere pris til produsent er ikke ensbetydende med dyrere priser til forbrukerne. Det er
betydelige marginer i resten av verdikjeden som kan og bør justeres – slik at det blir riktig pris
til forbruker og en rettferdig andel til produsentene.

Norges beste investeringscase ignorert
Rapporten «Grøntsektoren frem mot 2035» er en bestilling av myndighetene til
forhandlingspartene i jordbruksoppgjøret. Denne skal ligge til grunn i forhandlingene på
grønt.

Norsk Gartnerforbund har spilt inn betydelige økninger i målprisene, økt støtte til
energirådgivning og øremerkede investeringsmidler (IBU-midler) til grøntsektoren. Ingen av
disse forslagene er hensyntatt. Forbundet presenterte tre konkrete satsinger som svarer
direkte ut på prioriterte områder i ovennevnte rapport. Prosjekter med lav investering og høy
effekt. Også dette er utelatt fra kravet.

Blomster og planter, som i «Grøntsektoren mot 2035» er definert som likeverdig del av
grøntsektoren, er også fullstendig utelatt. Heller ikke i år er det foreslått én krone til utvikling
av denne næringen, og heller ikke til å kartlegge hvordan denne produksjonen kan omstilles
til spiselige vekster i et beredskapsperspektiv, slik vi har foreslått.

Myndighetene har selv slått fast at økt forbruk av frukt og grønt kan spare samfunnet for
store helsekostnader. Dette er AS Norges sitt beste investeringscase. Lav risiko, høy
samfunnsgevinst på et politisk mål som allerede er satt: 150 prosent vekst i norskandelen av
grønt frem mot 2035.

Jordbrukspolitikk er også helsepolitikk. Når myndighetene selv viser til at bedre kosthold kan
spare samfunnet for over 150 milliarder kroner årlig, burde jordbruksoppgjøret prioritere
grøntnæringa. I stedet velger faglagene å overse Norges mest lønnsomme folkehelsetiltak.

Vi forventer nå at statens tilbud ivaretar et bredere samfunnsperspektiv, og reflekterer
myndighetenes samlede ambisjonsnivå.

Jordbruksforhandlingene må moderniseres
Jordbruksforhandlingene er et viktig institutt som bør videreføres. Samtidig er det tydelig at
dagens modell er utdatert – det er på tide å modernisere den 75 år gamle konstruksjonen og
tilpasse den dagens landbrukspolitiske realiteter. Den preges av manglende innsyn og
transparens, og fravær av reell påvirkning fra grøntprodusentene. Innspillsrundene som
faglagene inviterer til, fremstår for oss langt på vei som en skinnprosess.

I likhet med tidligere år har ikke grøntnæringa fått sin rettmessige plass i oppgjøret, og vi ser
ingen grunn til å tro at prioriteringene vil endre seg. Det er ikke bare grøntnæringa som taper
på det. Hele samfunnet gjør det.

Derfor ber vi om at Norsk Gartnerforbund som eneste nasjonale
interesseorganisasjonen for grøntprodusenter fra og med 2025 får observatørstatus i
jordbruksforhandlingene.