I tilbudet fra Staten heter det at Jordbrukets inntektsvekst fra 2014 til 2016 er beregnet til 15 prosent. Statens tilbud i år gir grunnlag for en inntektsvekst på 1,5 prosent fra 2016 til 2017. Økningen fra 2014 til 2016 er 2,5 prosentpoeng høyere enn det som ble avtalt i fjor. Inkludert statens tilbud for 2017 prognoseres en gjennomsnittlig inntektsvekst på 5¼ prosent per år under denne regjeringen. Prognosen for andre grupper er 2,5 prosent per år i samme periode.

Noen konkrete forslag i tilbudet:

– Norsk Gartnerforbund tildeles 1 mill. kroner av avsetningen for å stimulere til fortsatt satsing på klimavennlig produksjon.

– Distriktstilskuddet til frukt, bær og grønnsaker økes med 3,3 mil. kroner, i hovedsak til Vestlandet (sone 2–5). Ingen endring i satsen for tomat, agurk, salat.

– Arealtilskudd til økologiske grønnsaker økes fra 1275 til 1425 kr/da, og for poteter fra 500 til 600 kr/da.

– Kulturlandskapstilskuddet til alt areal reduseres med 10 kroner per dekar.

– Målprisene økes med 1,3 % for frukt og grønt, og med 9 øre/kg for poteter.
Tilskuddene til stivelse og potetsprit reduseres med 4 mill. kroner.

– SMIL-midler til drenering reduseres med 20 mill. kr fra 80 til 60 mill.kr.

– Tilskudd til rådgivning økes med 2 mill. kr. (til 84,5 millioner)

– Større del av BU-midlene går til investeringsstøtte, det foreslås at avsetningen til investering og bedriftsutvikling økes med 26,5 mill. kroner til totalt 574,5 mill. kr i 2017. De unge prioriteres, maksimal prosentsats for generasjonsskifteordningen foreslås hevet fra 40 pst. til 50 pst. Miljø- og klimavennlig teknologi-prosjekter er en av satsingsområdene. Ulike eierformer skal likestilles ved prioritering av søknader.

I Sundvolden-erklæringen sier regjeringen bl.a. at hovedformålet med landbrukspolitikken skal være en kostnadseffektiv matproduksjon. Landbruket skal levere trygg kvalitetsmat. Virkemidlene skal innrettes slik at de bidrar til økt produksjon, og det skal arbeides for en høyest mulig selvforsyning av mat av beredskapshensyn. Videre sier regjeringen at den vil gjøre jordbruket mindre avhengig av statlige overføringer, redusere jordbrukets kostnadsnivå og gi bonden nye og bedre inntektsmuligheter. Regjeringen vil gjøre budsjett-støtten mer produksjons- og mindre arealavhengig, innenfor rammene av internasjonale regelverk. Det skal satses på alternativ næringsutvikling for å gi grunnlag for en mer variert og framtidsrettet landbruksproduksjon over hele landet. Landbruket skal styrkes gjennom forenkling av lover, regler og støtteordninger og ved å oppheve begrensninger som hindrer effektiv utnytting av kapasiteten på enkeltbruk. Politikken skal innrettes på en slik måte at landbrukets sektoransvar for klima og miljø blir ivaretatt.