Gartnerforbundet mener årets tilbud i jordbruksforhandlingene inneholder enkelte positive elementer, blant annet økt pristilskudd til grønt og styrket energirådgivning. Samlet sett mener Gartnerforbundet likevel at tilbudet ikke svarer på behovet for økt investeringsevne og styrket norsk grøntproduksjon.
I tilbudet skriver staten:
«Samlet sett legger Statens forhandlingsutvalg til rette for en kraftig styrking av grøntproduksjonen i årets jordbruksoppgjør.»
Gartnerforbundet mener det er vanskelig å se at tiltakene i tilbudet står i forhold til denne beskrivelsen.
Staten foreslår å øke målprisene for frukt og grønt med 3,8 prosent. Det vil i stor grad gå med til å dekke generell kostnads- og prisvekst, og gir etter Gartnerforbundets vurdering begrenset grunnlag for investeringer og økt produksjon i næringen.
– Det er positivt at staten løfter fram grøntproduksjonen i årets tilbud. Samtidig mener vi nivået i tilbudet gjør det vanskelig å omtale dette som en kraftig satsing, sier fungerende generalsekretær i Gartnerforbundet, Sidsel Bøckman.
Tilbudet gir heller ikke tydelige signaler om en større endring i grøntpolitikken. Gartnerforbundet peker på at dette står i kontrast til føringene fra Stortinget, som regjeringen selv viser til i dokumentene.
Stortinget har blant annet bedt regjeringen:
- legge til rette for økt verdiskaping i grøntsektoren gjennom målrettede tiltak som styrker sektorens konkurranseevne
- sørge for at grøntsektoren skal spille en større rolle i norsk matproduksjon fram mot 2035, og at dette skal reflekteres i målformuleringene og prioriteringene i jordbruksforhandlingene
Samtidig går bare 3–4 prosent av de samlede overføringene til landbruket til grøntnæringen. Gartnerforbundet mener dette viser at grønt fortsatt har en begrenset plass i de økonomiske prioriteringene.
Gartnerforbundet peker også på at deler av grøntnæringen fortsatt står utenfor sentrale ordninger i jordbruksavtalen. Det gjelder blant annet produsenter av blomster og andre ikke-spiselige vekster.
I dag kommer rundt 40 prosent av grøntproduktene vi spiser i Norge fra norsk produksjon. Skal målene om økt selvforsyning og bedre beredskap nås, mener Gartnerforbundet at det må legges bedre til rette for investeringer og utvikling i næringen.
– Skal norsk produksjon av frukt og grønt øke, må produsentene ha økonomi til å investere i ny kapasitet og videre utvikling. Ambisjonene om økt selvforsyning og styrket grøntproduksjon er allerede vedtatt politisk. Nå må virkemidlene på plass, sier Bøckman.
Nå går tilbudet videre til forhandlinger med faglagene. Gartnerforbundet forventer at grøntnæringen blir prioritert tydeligere i den videre forhandlingen, med mål om en avtale innen 16. mai.
Viktigste punkter i Statens tilbud til grøntnæringen
- Staten foreslår å øke målprisene med 3,8 prosent. Faglagenes krav var 5 prosent, mens NGF hadde spilt inn 8 prosent.
- Pristilskuddet til grønt foreslås økt med 10,6 prosent.
- Målprisen på potet foreslås økt med 27 øre per kilo.
- Staten foreslår å øke bevilgningen til NGFs energirådgivning med 500.000 kroner – fra 2 millioner kroner i inneværende år. Dette er i tråd med faglagenes krav, mens NGF hadde spilt inn et behov på 3 millioner kroner.
- Det foreslås 1,3 millioner kroner til fellesanlegg for frukt.
- I tilbudet heter det at tilskudd til avløsning ved sykdom og fødsel bare skal gis med grunnlag i veksthusareal som brukes til matproduksjon. Det betyr at produsenter av ikke-spiselige vekster fortsatt ikke får de samme rettighetene som resten av jordbruket.
- NGFs innspill om forbedringer i produksjonssviktordningen ble fulgt opp i faglagenes krav, der både gjennomgang av ordningen og økt erstatningstak ble foreslått. I Statens tilbud vises det til at Landbruksdirektoratet leder en arbeidsgruppe om klimatilpasning i landbruket, hvor frukt- og grøntproduksjon inngår, og at ordningen dessuten ble gjennomgått i 2022.
