Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2026 viser at Norge fortsatt mangler en reell plan for å løfte grøntnæringen som verktøy for folkehelse, klima og beredskap. Dersom Norge skal lykkes med å øke forbruk og produksjon av frukt, grønnsaker, bær og planter, må en større del av finansieringen etter hvert komme fra helse- og klimabudsjettene – der gevinstene faktisk hentes.

I dag finnes ikke slike budsjettposter, og det er ingen enkel omstilling å få på plass. Men det bør være retningen for framtidens politikk. Å bygge en slik grønnere kostholds- og klimapolitikk vil ta tid, men vil være en av de mest lønnsomme investeringene samfunnet kan gjøre. Foreløpig ser vi ingen tegn til at regjeringen vil starte på dette sporet.

Det nye statsbudsjettet viser ingen nye initiativ eller tiltak som kan bidra til å øke norsk produksjon og forbruk av frukt og grønnsaker. Allerede i årets jordbruksoppgjør ble det tydelig at regjeringen ikke ønsker å ta et reelt grønt skifte i landbrukspolitikken. Budsjettet er en forlengelse av denne linjen.

Økt CO₂-avgift betyr høyere kostnader for norske veksthus, uten at det samtidig legges til rette for overgang til fornybare energiløsninger. Mangelen på nye tollgrep for grønnsaker innebærer fortsatt dominans av langreist frukt, grønnsaker og bær i norske butikker.

Samtidig kuttes Innovasjon Norges virkemidler, som er avgjørende for utvikling av nye, bærekraftige løsninger i grøntnæringen. Forslaget om å legge ned Dagligvaretilsynet er et nytt tilbakeslag for arbeidet med rettferdig konkurranse og bedre vilkår for norske produsenter.

– Dette er ikke et budsjett som viser handlekraft for sunnhet, klima eller beredskap, sier generalsekretær Morgan Andersson i Norsk Gartnerforbund.
– Norge trenger en politikk som gjør det enklere og mer lønnsomt å dyrkeblomster, planter, grønnsaker, frukt og bær her hjemme. Skal vi nå målene i Grøntstrategien mot 2035, må regjeringen ta tydelige grep for å styrke konkurransekraften til norske produsenter – ikke svekke den.

Utvalgte poster i forslag til statsbudsjett 2026

1) CO₂-avgift for veksthus

Regjeringen foreslår at satsen for veksthus trappes opp til 43,3 % av den generelle CO₂-avgiften i 2026 – en økning fra 0,42 til 1,41 kr/Sm³ for naturgass og fra 0,63 til 2,13 kr/kg for LPG. Dette vil gi et markant hopp i energikostnader, særlig for produsenter som ennå ikke har mulighet til å bytte til fornybar energi.
NGF mener: Det fremheves at veksthusnæringen skal motta kompenserende tiltak. Dette har vi ikke sett gjennomført tidligere. Disse midlene bør målrettes mot konvertering til fornybare løsninger.

2) Strømstøtte og elavgift

Strømstøtten for veksthus, jordbruk og vanningslag videreføres som langsiktig ordning, men justeres mot en ny terskel på 77 øre/kWh. Elavgiften foreslås redusert til 4,18 øre/kWh – en liten lettelse for foretak som betaler alminnelig sats.

NGF mener: NGFs arbeid var avgjørende for etablering av denne strømstøtten, og mener den må ligge fast og være forutsigbar, og Enova/Bionova må styrkes for å gjøre energiomlegging mulig i praksis.

3) Dagligvaretilsynet – nedleggelse truer god handelsskikk

Regjeringen foreslår å avvikle Dagligvaretilsynet og overføre ansvaret for lov om god handelsskikk til Konkurransetilsynet. Tilsynet har hatt en viktig funksjon som vaktbikkje for redelige kontrakter og forhold mellom produsenter, leverandører og kjeder.

NGF mener: Dagligvaretilsynet har hatt en viktig funksjon som uavhengig vaktbikkje i verdikjeden mellom produsenter, leverandører og dagligvarekjeder. Vi har ønsket et mer aktivt tilsyn – ikke et nedlagt. Dersom ansvaret flyttes til Konkurransetilsynet, må håndhevingen styrkes og forankres tydelig, slik at norske produsenter ikke svekkes i forhandlinger med kjedene.

4) Innovasjon Norge og Enova – kutt og strammere virkemidler
Innovasjon Norges rammer reduseres med rundt 160 mill. kr, og miljøteknologiordningen kuttes med 72 mill. kr. Enova får 1,9 mrd. kr mindre i 2026.

NGF mener: Vi vet ikke ennå i hvilke sektorer og programmer kuttene kommer, men disse virkemidlene er avgjørende for grønn omstilling i veksthus og produksjon. Staten må etablere målrettede, bransjetilpassede ordninger for grøntsektoren.

5) Importvern og toll

Ingen nye tollgrep for grønnsaker foreslås i budsjettet.

NGF mener: Stortinget bør vurdere å styrke importvernet for flere kulturer der norsk produksjon kan konkurrere, for å øke norskandelen og selvforsyningen.

6) Avgift på kunstgjødsel

Regjeringen varsler innføring av en klima- og miljøavgift på mineralgjødsel fra 2027.

NGF mener: Norge skal øke egen matproduksjon og styrke selvforsyningen. En slik avgift vil bidra til å øke kostnadene for norske produsenter og svekke konkurransekraften i en næring som allerede har høye innsatspriser.

7) Markedsføring, lokalmat og rekruttering

Det foreslås nye midler til opplæringskontorer i restaurant- og matfag for å styrke rekruttering, og 6 mill. kr til fylkenes arbeid med Matnasjonen Norge.

NGF mener: Dette er gode tiltak, og må kobles sterkere til grøntsektorens kompetanse og fagmiljøer.

8) Skolefrukt – ingen reell styrking

Skolefruktordningen økes kun med indeksjustering.

NGF mener: ordningen bør gjøres gratis og landsdekkende, med norsk frukt der det er mulig – som del av folkehelsepolitikken.

9) Studiegjeld og distriktsrekruttering

Ordningen for sletting av studiegjeld for dem som flytter tilbake til distriktene etter studier er kraftig redusert, fra 200 til 88 kommuner.

NGF mener: Dette svekker rekrutteringen til landbruket og grøntnæringen, der mange unge kunne fått en ny start på hjemgården eller i lokalt næringsliv. Slike ordninger burde heller vært styrket – ikke kuttet – for å stimulere til bosetting, nyetablering og aktivitet i distriktene.

10) Skattefradrag for unge i arbeid

Regjeringen foreslår en prøveordning med arbeidsfradrag for unge – inntil 125 000 kr i inntekt, og avtrapping ved 345 000 kr.

NGF mener: Ordningen er positiv og kan bidra til å få flere unge i arbeid, muligens også i landbruk og i grøntnæringen.

Veien videre – Stortinget må flytte investeringene dit gevinstene hentes

Den nødvendige omstillingen vil ikke skje over natten. Å flytte ansvarsområder og investeringsmidler fra landbruksbudsjettet til helse- og klimabudsjettene krever både tverrdepartemental koordinering, politisk vilje og tid. Men dette er framtidens politikk. Norge trenger en kursendring der produksjon av frukt, grønnsaker og planter sees som en investering i helse, klima og beredskap – ikke bare som et landbruksspørsmål.

Det er ikke bondens ansvar å redde klimaet eller folkehelsen. Innsatsen som skal bidra til å levere på disse store samfunnsoppdragene må derfor i større grad ut av jordbruksoppgjøret og inn i de departementene som faktisk høster gevinstene.

Stortinget kan ta de første skrittene nå – ved å anerkjenne logikken og starte utredningen av nye virkemidler under Helse- og omsorgsdepartementet og Klima- og miljødepartementet. Det kan være etableringen av et flerårig program for “Sunt kosthold – norsk frukt og grønt” under HOD, og et tverrdepartementalt initiativ “Grønt Norge – helse og klima” som samler midler og mål mellom departementene.

Generalsekretær i NGF, Morgan Andersson avslutter: Dette handler ikke om å endre landbrukspolitikken over natten, men om å begynne å flytte tyngdepunktet dit gevinstene tas ut – i bedre helse, lavere utslipp og økt nasjonal beredskap.