Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2017 innebærer økning i CO2-avgiften på fyringsolje med 22 øre pr liter (24%) – opp 1,14 kr pr liter. CO2-avgiften for LPG og naturgass prisjusteres, det samme for el-avgiften som foreslås økt til 16,32 øre pr kWh i 2017. Veksthusnæringens fritak for CO2-avgift på gass, og for el-avgiften, foreslås opprettholdt.

På skattesiden foreslås at AS-bedrifter innen jordbruket skal være berettiget til jordbruksfradrag – og at blomsterproduksjon fortsatt skal omfattes av jordbruksfradraget.

At blomster fortsatt skal omfattes av jordbruksfradraget må betegnes som en seier for gartnerinæringen. Da dette spørsmålet var til høring tidligere i år, argumenterte NGF sterkt for at ordningen måtte fortsette, og vi har blitt hørt.

NGF har i flere år fremmet forslag om å innføre et konsolideringsfond, som kan være en buffer og jevne ut inntektsforskjeller mellom år.

-I regjeringsplattformen – «Sundvollen- erklæringen» – heter det at det skal brukes målrettede skatteletter for å styrke bondens økonomiske stilling, og at det skal åpnes for en fondsordning i jordbruket etter modell fra skogbruket. Fondsordning i jordbruket er ikke å finne i statsbudsjett for 2017, og vi er selvsagt skuffet.  Jeg mener at dette er et svært godt tiltak for å styrke landbruket og for igjen bidra til effektiv og kvalitetsmessig produksjon, sier generalsekretær Katrine Røed Meberg i NGF.

– Gartneri- og hagebruksbedriftene er som kjent markedsorientert og i liten grad støttet over offentlige midler. Samtidig møter de en stor utfordring med import og prispress fra Europa og andre land utenfor. I møte med konkurransen er både tollvernet og de økonomiske rammebetingelsene viktig, fortsetter Røed Meberg.

Da en ny fondsordning ikke kom med i 2016-budsjettet, tok NGF dette opp med både finansminister Siv Jensen (FrP) og finanskomiteens nestleder Svein Flåtten (H).  I dag vil generalsekretær Katrine Røed Meberg ta opp saken på ny i møte i med Hans Andreas Limi (FrP) fra finanskomiteen på Stortinget.

Mange av bedriftene innen gartneri- og hagebrukssektoren er organisert som aksjeselskap. Nå vil regjeringen i større grad likebehandle selskapsformene aksjeselskap og enkelpersonforetak i landbruket rent skattemessig. Det betyr at også aksjeselskap får jordbruksfradrag.

– NGF fikk også gjennomslag som forhindret at fradraget kun skulle gjelde for spiselig sektor slik det var foreslått. Vi mener at det ville bety en splittelse innen landbruket og være negativt både for den enkelte og for det totale landbruket, sier Røed Meberg.