Regjeringen har lagt frem forslag til statsbudsjett for 2025 som skal vedtas i Stortinget. Her er Gartnerforbundet sin oppsummering av de viktigste postene for grøntnæringen i forslaget:

Strømstøtteordningen opprettholdes i 2025

NGF har jobbet for videreføringen av strømsøtten – og det er gledelig at den opprettholdes i 2025. Ordningen har en stønadsgrad på 80 pst. opp til forbruk på 60 000 kWt per foretak per måned. Strømstønadsordningen for veksthus og vanningslag har ingen avgrensing på forbruk.

Økt CO2-avgift på propan/LPG og naturgass

Det er foreslått en økning på den ordinære CO2-avgiften med 20% til 1405 kr. per tonn CO2. Avgiften for bruk av gass i veksthus forblir 15% av ordinær avgift og øker til 211 kr. per tonn CO2. Dette synes Norsk Gartnerforbund er en utfordring, spesielt når det ikke følger konkrete virkemidler med. Forbundet etterlyser avbøtende tiltak som ble lovet ved innføring av avgiften for veksthusnæringen.

Ingen tiltak mot prisene mellom de ulike strømprisområdene

Vi er skuffet over at Regjeringen ikke foreslår tiltak som kan minske de store prisforskjellene mellom landsdelene som energikrevende bedrifter opplever. Gartnerier i de ulike prisområdene konkurrerer i det samme markedet, men kostnadene til kraft er til tider svært ulike.

Fritak for forbruksavgift til veksthusnæringen videreføres i 2025

Elektrisk kraft som leveres til blant annet veksthusnæringen er fritatt for forbruks avgift.

Ingen endring i tollvernet

Det er ikke foreslått noen endringer i importvernet for jordbruksvarer i statsbudsjettet. I statsbudsjettet for 2024 viste regjeringen vilje til å satse på grøntnæringen, og da særlig med tanke på overgangen fra kronetoll til prosenttoll for issalat, kålrot, rødbeter, knollselleri og potet. Regjeringen sa også at de ville vurdere overgang for andre produkter senere, men regjeringen har valgt å ikke endre dette i 2025-budsjettet. Det er viktig at de produktene som får ekstra fordeler gjennom tollvernet er de som faktisk bidrar til å holde oppe norsk produksjon og styrker selvforsyningen.

Plantevernmidler

Arbeidet for å redusere bruken av og risikoen ved bruk av plantevernmiddel vil bli videreført med utgangspunkt i gjeldende Handlingsplan for bærekraftig bruk av plantevernmidler. Mattilsynet vil følge opp aktuelle tiltak relatert til planen og følge utviklinga av regelverket i EU tett. 

God plantehelse

Regjeringa lanserte i september 2024 ny nasjonal én-helse-strategi mot antimikrobiell resistens (AMR). Målet med strategien er å redusere risikoen for at resistensproblemene øker og avgrense konsekvensene AMR kan ha for helse, kostnader og produktivitet. Strategien er tverrsektoriell og har et tiårsperspektiv. Basert på denne overordna strategien vil det bli utarbeidd sektorvis handlingsplaner der det er behov for det.

Styrking av Mattilsynet

Regjeringen forslår å styrke budsjettet til Mattilsynet med 20 mill. kroner som blant annet skal gå til å redusere, matsvinn. Mattilsynet er også skjerma for effektiviseringskutt i dette budsjettet. Effektiviseringskuttene er et flatt prosentvis kutt på driftsposter og tilskuddsposter for å styrke andre prioriterte områder.

Skolefruktordningen

Regjeringen forslår å redusere skolefruktordningen med 2,9 mill. kroner. Det er kun 6 prosent av elevene i grunnskolen som abonnerte på ordningen våren 2024. NGF mener støtten til skolefruktordningen bør økes for å sørge for at flere barn i skolen spiser (norsk) frukt og for følge de anbefalte kostrådene.

Dyrsku’n

Det forslås 3 mill. kroner til Dyrsku’n. Arrangementet er en viktig, nasjonal samlings- og formidlingsarena for de som har interesse for norsk matproduksjon, handelsvirksomhet, jordbruk, skogbruk, lokalmat og reiseliv. Arrangementet framhever viktige kvaliteter ved norsk landbruk og matproduksjon, og kan dermed stimulere til økt rekruttering til landbruksnæringa.

Matnasjonen Norge

I 2024 vil regjeringa legge fram ei Oppskrift for lokalmat og drikke som skal peke ut retninga for videre utvikling i lokalmat- og drikkenæringa. Arbeidet med å bygge helhetlig mat- og reiselivsregioner, blir særskilt fulgt opp gjennom Utviklingsprogrammet for landbruks- og reindriftsbasert vekst og verdiskaping og gjennom nasjonale og regionale samarbeidsarenaer og virkemiddel.